Svart-hvitt foto av en stor sal med store hakekors og den tyske ørnen på veggen. Hitler står på et podium omringet av flere andre. Nede i salen sitter det tett i tett med folk. Alle hever armen i nazihilsen mot Hitler.
Å heve den ene armen nesten rett opp var en vanlig hilsen for nazister. Her hilser lederen for nazi-partiet i Tyskland, Adolf Hitler, på tyske politikere før en tale i Berlin 4. oktober 1939.
Tyske politikere på et møte i Kroll-operaen i Berlin i 1939
Ap.

Nazisme er navnet på en samling politiske meninger om hvordan samfunnet skulle være. En sånn samling meninger blir kalt en politisk ideologi. Nazismen oppstod i Tyskland etter første verdenskrig.

Nazistene mente at det tyske folket var bedre enn andre mennesker, og at mektige grupper og folk i andre land jobbet mot dem.

Nazismen oppstod i en tid med store økonomiske problemer i både Tyskland og ellers i verden. Nazistene la skylden for disse problemene blant annet på jødene.

Ideologi

Nazistene ville ha en sterk leder som bestemte alt. Det var viktig å være lojal mot lederen, nasjonen og folket.

Nazistene hadde et veldig tradisjonelt syn på familie og kjønnsroller. De mente at kvinner skulle føde barn og stelle hjemme. Homofile og folk med funksjonshemming passet ikke inn.

Nazistene var rasister. For dem var det nordiske trekk, som lys hud og blondt hår, som var idealet. De mente at folk med nordiske trekk tilhørte en rase som skulle herske over andre folk.

Politikk

Tyskland tapte første verdenskrig. Det var også de som fikk hele skylden for at den startet. Etter krigen måtte Tyskland betale mye penger til vinnerne. Pengene skulle brukes til å reparere skadene etter krigen. Dette var med på å gjøre det vanskelig å bygge opp igjen Tyskland. Mange var misfornøyde med dem som styrte landet.

Et av de politiske partiene som vokste fram i denne perioden var et parti for nazister. Det het NSDAP – Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti. De var blant annet gode til å overtale folk, og de bygget mange store, flotte offentlige bygninger. Dette gjorde at mange stemte på dem. Lederen Adolf Hitler holdt fengende taler. Han lovte de som stemte på ham at Tyskland hadde en stor framtid foran seg.

Selv om de satte sammen ordene nasjonalisme og sosialisme, har ikke nazisme noe særlig til felles med sosialisme. Nazistene ville at hjelp og rettigheter bare skulle være for deres eget folk, mens sosialisme handler om like rettigheter for alle.

I 1933 tok nazipartiet makta, og styrte Tyskland fram til slutten av andre verdenskrig i 1945.

Jødehat

Svart-hvitt foto av et butikkvindu med påmalte ord. Et barn med ryggsekk og lue står og ser mot vinduet og skriften.
Antisemittisme i Oslo høsten 1940. Noen har malt ordene JØDE og (Stengt) på et butikkvindu.
Oslo 1940
Av /NTB.

Jødehat, eller antisemittisme, var vanlig i hele Europa i mange hundre år før nazismen. Men nazistene var de første som gjorde jødehat til en del av grunnlaget for en politisk ideologi. De påstod at jøder samarbeidet med hverandre i skjul.

Nazistene trodde at jødene styrte alt fra banker til bedrifter og politiske organisasjoner over hele verden. Da Tyskland etter hvert var i krig med de andre stormaktene i Europa, mente nazistene at det var jødene sin skyld. De mente det var jødene som kontrollerte fiendene deres.

Etter hvert som nazistene fikk mer makt, mistet jødene eiendom og rettigheter. Til slutt hadde nazistene som mål å drepe alle jøder. De laget flere leirer der de drepte hele familier. I perioden 1938–1945 døde over seks millioner jøder. Disse drapene kalles Holocaust.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Eirik Brazier
Førsteamanuensis i historie, Universitetet i Sørøst-Norge