Forliksråd er en måte å hjelpe folk som er uenige og er i en konflikt, til å finne en løsning i stedet for at de må møtes i en rettssak.

Forlik betyr enighet. I hver kommune skal det være et forliksråd. Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet i sivile saker. Sivile saker vil si saker der det ikke er gjort noe straffbart, men der noen er uenige om hva som er rett.

Før noen som er uenige går til rettssak mot hverandre, kan de møtes i forliksrådet. Da kan de slippe en rettssak, og det kan de spare mye tid og penger på. I en del tilfeller må folk som vil gå til rettssak mot hverandre møtes i forliksrådet først.

Noen saker er for store for forliksrådet, eller skal av andre grunner ikke behandles i forliksrådet. Det gjelder for eksempel familiesaker. Slike saker går rett til en domstol, hvor en dommer bestemmer resultatet.

Hva skjer i forliksrådet?

I forliksrådet møter partene en person som er valgt til å være medlem av forliksrådet. Hver av partene forklarer sitt syn på saken, og medlemmet av forliksrådet hjelper dem til å finne mulige løsninger.

Hvis partene blir enige om noe, kalles det et forlik. Forliket er like gyldig som en dom fra en domstol. Det betyr at partene har plikt til å gjøre som de ble enige om.

Hvis partene ikke blir enige i forliksrådet, kan de ta saken videre til en domstol. I noen typer saker kan forliksrådet avsi dom selv om partene ikke er enige.

Forliksråd og konfliktråd

Reglene om forliksrådet står i tvisteloven. Forliksråd er ikke det samme som konfliktråd. Den største forskjellen er at partene må bli enige om en løsning i konfliktrådet, mens forliksrådet kan avgjøre en sak ved dom. Forliksrådet ligner mer på en domstol.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jon Gisle