Dovendyr er en gruppe av pattedyr. De er nesten hele livet oppe i trærne, der de henger etter klørne. Alle dovendyr lever i urskoger i Sør-Amerika og Mellom-Amerika.
dovendyr
Dovendyr spiser for det meste blader.
Beskrivelse
Dovendyr kan veie mellom 2,5 og 11 kilo og være mellom 50 og 88 cm lang. Kroppen er lang med kort hale og lite, rundt hode. Ørene og øynene er små og nesen er kort. Tennene vokser hele livet.
Dovendyrene har kraftige, krumme klør. De har tre klør på bakbeina og to eller tre på forbeina.
Pelsen til dovendyrene er lang og stri. Hårene er rettet motsatt vei enn på andre pattedyr. Derfor kan regnvann renne av når dyret henger med ryggen ned. Pelsen er egentlig brun, men ser ofte grønn ut. Det er fordi det vokser alger på overflaten av hårene. Mange insekter og andre småkryp kan bo i pelsen.
I motsetning til andre pattedyr er dovendyrene vekselvarme. Vekselvarme dyr klarer ikke å varme opp kroppen sin selv. De beveger seg inn og ut av sollys for å styre hvor varme de er.
Levevis
Dovendyr får én unge av gangen. Ungen henger fast til moren i omtrent seks måneder før den lærer å spise blader selv. Ungene lager lyder som minner om brekingen til et lite lam.
Dovendyr er veldig langsomme. De har lite muskler og kan nesten ikke stå oppreist på bakken. De lever nesten hele livet oppe i trær. Der lever de av å spise blader og av og til frukt. Bladene har lite næring.
Dovendyr både hører og ser dårlig. De lukter og føler seg frem for å finne mat. De drikker dugg fra blader. Det meste av døgnet sover eller hviler de.
Dovendyr har treg fordøyelse og trenger bare å bæsje én gang i uken. Da klatrer de ned fra treet sitt og bæsjer på omtrent samme sted hver gang. Bæsjen kan veie en femdel av kroppsvekten.
Dovendyr som klatrer eller er på bakken, er et lett bytte for rovdyr som rovfugler og klatrende ville kattedyr. Men de kan forsvare seg med de lange klørne.
Dovendyr kan av og til slippe seg ned fra trærne og ned i vann. De kan svømme fortere enn de kan gå.
Dovendyr kan bli 20–40 år gamle. De kan bli hengende i klørne en stund også etter at de er døde.
Formering
Både paring og fødsel foregår hengende fra en gren. Hunnen er drektig i ti måneder og føder én unge. Ungen henger fast til moren i omtrent seks måneder før den lærer å spise blader på egen hånd.
Dovendyr kommuniserer ved hjelp av lukt og lyder. Ungene lager lyder som minner om brekingen til et lite lam. Hunner som er klare til å pare seg, lager høye skrikelyder for å tiltrekke seg hanner.
Kjempedovendyr
For inntil omtrent 11 000 år siden fantes det en type dovendyr som nå er utdødd. De het kjempedovendyr og levde på bakken. Kjempedovendyr kunne bli opp til seks meter lange og veie fem tonn. Det er større enn en elefant.
