Banjo er et instrument som lager lyd ved at man spiller på strenger. Vanligvis har en banjo fire eller fem stålstrenger, som man spiller på med et plekter.
Banjo er et strengeinstrument.
Banjo brukes ofte i:
En banjo kan ligne på en gitar, men forskjellen er at kroppen til banjoen ligner litt på en tromme, og lyden den lager er tynnere.
En banjo består av metallstrenger som er spent over en rund ramme i metall eller tre med et trommeskinn over. Det kalles kroppen. På rammen er det festet et treskaft som kalles halsen.
Halsen er delt opp i flere deler som kalles bånd. Fingrene på venstre hånd trykker strengene ned mot båndene på halsen. Dette bestemmer tonene. På enden av halsen sitter det stemmeskruer som endrer grunntonen til strengen.
En musiker som spiller banjo kalles som regel en banjospiller eller banjoist. Banjoisten spiller ved å plukke på strengene med fingrene eller et plekter. Med den andre hånden trykker hen inn strenger på de forskjellige båndene.
Banjoen ble utviklet i USA på 1700- og 1800-tallet. I både arabisk og afrikansk musikk har de lenge brukt lignende strengeinstrumenter som har et skinn spent over en kasse.
Banjo kan både være et melodi-instrument og et komp-instrument. Det vil si at banjoisten kan spille både rytme og tone for melodien. Det er vanlig at en banjoist spiller melodi og akkorder samtidig med fingrene.
Banjo blir mest brukt i amerikansk bluegrass og country. I disse sjangrene er banjoen veldig viktig og fremtredende. Artistene spiller gjerne lynraskt og imponerende på den.
Banjoen brukes også i populærmusikk, gjerne i litt rolige sjangre som folk-pop og indie.
I Norge er Kari Svendsen og Stian Carstensen to av de mest kjente banjospillerne.
