
Nord-Makedonia
Faktaboks
- Hovedstad
- Skopje
- Innbyggertall
- 2,13 millioner
- Størrelse
- 25 220 km²
- Statsform
- republikk
- Statsoverhode
- president Gordana Siljanovska-Davkova
- Språk
- makedonsk, albansk
- Nasjonaldag
- 8. september
- Valuta
- makedonsk denar


Natur og klima

Nord-Makedonia er et lite land og grenser ikke til hav. Landet består av mange fjell, innsjøer, grotter, elver, daler og skogsområder.
Det høyeste fjellet heter Golem Korab, 2754 meter over havet. Vrelogrotten er en av verdens dypeste grotter under vann.
Det lever blant annet hjort, rådyr, villsvin, rev og grevling i Nord-Makedonia. Noen steder finnes det også bjørn og ulv.
Omtrent 80 prosent av landets strøm kommer fra fossilt brensel. Nord-Makedonia lager også miljøvennlig strøm fra vannkraftverk.
Mesteparten av Nord-Makedonia har et mildt klima med varme somre og milde vintre. I fjellene kommer det ofte snø om vinteren. Landet ligger i et område som er utsatt for jordskjelv.
Folk og kultur
Rundt 66 prosent av befolkningen er makedonere. Det bor også albanere, tyrkere, rom og serbere i landet.
Omtrent 60 prosent av befolkningen bor i byer og tettsteder. Offisielt språk er makedonsk, som ligner på bulgarsk. Det snakkes også albansk, tyrkisk, romani og serbisk i Nord-Makedonia. Kristendom er den største religionen; de fleste tilhører den ortodokse kirke. Omtrent en tredjedel av befolkningen er muslimer.
Grunnskolen er gratis, og alle barn må gå på skole fra de er 7 til de er 15 år. Nord-Makedonia har både offentlige og private universiteter.
Fotball, håndball og basket er populære idretter blant barn og ungdom.
Politikk og økonomi
Nord-Makedonia er en republikk med president som statsoverhode. Landet er et demokrati, og det er presidentvalg hvert femte år. Det er statsministeren og regjeringen som styrer det meste av landet.
Det har i perioder vært konflikter mellom den albanske minoriteten og makedonere. Etter en konflikt med Hellas om navnet Makedonia, skiftet landet navn fra Makedonia til Nord-Makedonia i 2019.
Mange mennesker jobber med handel og i industrien. Landet tjener penger blant annet på å selge matvarer og klær til andre land.
Historie
Gjennom historien har Nord-Makedonia vært styrt av forskjellige land og riker. Etter Balkankrigen i 1913 ble området delt mellom Albania, Bulgaria, Hellas og Serbia.
Etter andre verdenskrig ble Nord-Makedonia en del av Jugoslavia, som bestod av seks forskjellige land. Kroaten og diktatoren Josip Broz Tito ledet Jugoslavia fram til Nord-Makedonia ble et eget land 8. september 1991.
Nord-Makedonia er i dag et av de landene i Europa med lavest inntekt. Det har i perioder vært mye korrupsjon og mange arbeidsledige i landet.
I 2024 ble Gordana Siljanovska-Davkova landets første kvinnelige president.