Foto av eit gamalt dokument med segl hekta fast med bånd, litt som frynsar på eit teppe.

Kroningsbrevet til kong Erik, frå 13. juli 1397. Brevet er bevis for at det har vore ei kroning. Merka som heng fast i brevet heiter segl. Dei syner kven som var vitne til kroninga.

Av /foto Tom Jersø/Rigsarkivet.
Lisens: CC BY SA 4.0

Kalmarunionen var ein union med Noreg, Sverige og Danmark. Han varte frå 1397 til 1523. Dei tre landa var sjølvstendige riker, men med ein felles, vald konge. Derfor blir unionen også kalla eit kongefellesskap eller ein personalunion.

Den første felles kongen heitte Erik av Pommern. Han blei krona til konge over unionen i byen Kalmar i Sverige. Derfor fekk unionen namnet Kalmarunionen.

Kalmarunionen varte til 1523. Då gjekk Sverige ut av unionen. Danmark og Noreg blei verande att.

Dronning Margrete og Kalmarunionen

Det var dronning Margrete som hadde idéen til unionen mellom dei tre landa. Ho meinte at dei var mykje sterkare saman.

Margrete var dottera til den danske kongen Valdemar 4. Ho var gift med den norsk-svenske kongen Håkon 6. Magnusson. Saman fekk dei sonen Olav.

Då kong Valdemar døydde i 1375, var det barnebarnet Olav som skulle bli dansk konge. Men sidan han berre var seks år, var det Margrete som styrte Danmark.

Då Håkon 6. døydde i 1380, blei Olav konge i Noreg òg. Men han var framleis eit barn, så Margrete styrte no begge landa. Olav døydde 17 år gammal i 1387. Då blei Margrete vald til å styre Noreg og Sverige. Ho styrte også Danmark, men var ikkje eigentleg dronning der.

Margrete ville at slektningen hennar, Erik av Pommern, skulle bli den første kongen av unionen. I 1397 blei Erik krona til konge over Noreg, Sverige og Danmark. Akkurat som Margrete sin son Olav, var Erik også veldig ung då han blei konge. Derfor var det Margrete som styrte unionen, fram til ho døydde i 1412.

Kalmarunionen etter Margrete

I Kalmarunionen skulle dei tre landa ha felles konge og felles utanrikspolitikk. Viss kongen døydde, skulle dei velje ein ny konge blant sønene hans. Viss han ikkje hadde søner, skulle dei bli samde om ein annan konge. Kvart land skulle elles styre seg sjølv og ha sine eigne lover.

Etter at Margrete døydde, var det mykje usemje i unionen. Både Sverige og Danmark valde sine eigne kongar, og dei krangla om kven som skulle få styre Noreg. I Noreg var folk usamde om kva land som skulle ha kongen.

Slutt for Kalmarunionen

I 1520 ble Sverige erobra av kong Christian 2. Han var allerede konge over Danmark og Noreg, og vart krona til konge over Sverige også. Kroninga var i Stockholm og førte til et blodig opprør der. I løpet av dei neste åra fekk Gustav Vasa mykje makt i Sverige, og i 1523 blei han vald til svensk konge. Etter det blei Kalmarunionen løyst opp.

Noreg og Danmark heldt fram med å vere union heilt til 1814. Tida då Noreg blei styrt frå Danmark blir kalla dansketida.

Les meir i Vesle norske leksikon

Faktasjekk av

Merethe Roos
Professor i historie, Universitetet i Sørøst-Norge