mat
Uterlik
- Zuuch ouch: Mat.
Algemein Gesjreve Limburgs
[bewirk]Zelfsjtendig naamwaord
[bewirk]mat v (Nederlands: mat)
- Verbuging
matte, metje

Mofers
[bewirk]Zelfstenjig naamwaord
[bewirk]Lemma
[bewirk]mat v /mat/
- e rechheukig stök aan floerbekleijing
- Aafbraeking
- mat
- Net get anges gesjreve
- Aafleijinge
- Verwantje wäörd
- Zagswies
- Doe kóns euver 'n mat loupe zoeadet 't neet te hel klink, meh doe kóns dich ouch de veut aafvaegen aan 'n mat.
Verbuging
[bewirk]| inkelvaad | mieëvaad | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||
| nom. | sjrif | mat | matte | matten | |
| IPA | /mat/ | /mad/ | /matə/ | /matən/ | |
| dim. | sjrif | metje | metjen | metjes | |
| IPA | /mæce/ | /mæcen/ | /mæces/ | /mæcez/ | |
In anger spraoke
[bewirk]| bewirk |
- Algemein Gesjreve Limbörgs: mat
Bieveugelik naamwaord
[bewirk]Lemma
[bewirk]mat /mat/
- sónger kluuer, gries, neet blinkendj, dóf
- Aafbraeking
- mat
- Net get anges gesjreve
- Antoniem
- Verwantje wäörd
Verbuging
[bewirk]| inkelvaad | mieëvaad | predikatief | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| mannelik | vrouwelik | ónziejig | geslechtelik | ónziejig | |||||||
| radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||||
| positief | sjrif | matte | matten | matte | mat | matte | mat | mat | |||
| IPA | /matə/ | /matən/ | /matə/ | /mat/ | /mad/ | /matə/ | /mat/ | /mad/ | /mat/ | /mad/ | |
| kómparatief | sjrif | mattere | matteren | matter | matter | matter | matter | mattert | |||
| IPA | /matərə/ | /matərən/ | /matər/ | /matər/ | /matər/ | /matər/ | /matər̥t/ | /matərd/ | |||
| superlatief | sjrif | matste | matsten | matste | matste | matste | matste | matste | |||
| IPA | /matstə/ | /matstən/ | /matstə/ | /matstə/ | /matstə/ | /matstə/ | /matstə/ | ||||
| partitief | sjrif | mats | |||||||||
| IPA | /mats/ | /madz/ | |||||||||
| inkelvaad | mieëvaad | ||
|---|---|---|---|
| flexieadverbiaal (positief) |
sjrif | (wie) mats (toe) | (wie) matj (geer) |
| IPA | /wì: mats tú:/ | /wì: mac ʝ̊é:r/ | |
| flexieadverbiaal (kómparatief) |
sjrif | (wie) matters (toe) | (wie) mattertj (geer) |
| IPA | /wì: matər̥s tú:/ | /wì: matər̥c ʝ̊é:r/ | |
Eigenaam
[bewirk]Lemma
[bewirk]Mat m /mat/
- (persoeansnaam) 'ne veurnaam veur manskaerele (aad en recènt)
- Raod
Wie alle eigename sjrieve v'r "Mat" mit 'n houflètter.
- Aafbraeking
- Mat
- Verwantje wäörd
- Vermeljing
- Bakkes, Pierre: Mofers Waordebook, Stichting Mofers Waordebook (2007); p. 46.
Verbuging
[bewirk]| inkelvaad | mieëvaad | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| radikaal | liaison | radikaal | liaison | ||
| nom. | sjrif | Mat | Matte | Matten | |
| IPA | /mat/ | /mad/ | /matə/ | /matən/ | |
| dim. | sjrif | Matje | Matjen | Matjes | |
| IPA | /macə/ | /macən/ | /macəs/ | /macəz/ | |
| dat. | sjrif | Mat | Matte | Matten | |
| IPA | /mat/ | /mad/ | /matə/ | /matən/ | |
In anger spraoke
[bewirk]| bewirk |
Biewaord
[bewirk]Neet-lemma
[bewirk]mat /mat/
- (neet-lemma) op 'n [↑] meneer
- Aafbraeking
- mat
Verbuging
[bewirk]| adverbiaal | |||
|---|---|---|---|
| radikaal | liaison | ||
| positief | sjrif | mat | |
| IPA | /mat/ | /mad/ | |
| kómparatief | sjrif | matter | |
| IPA | /matər/ | ||
| superlatief | sjrif | matste | |
| IPA | /matstə/ | ||
Nederlandjs
[bewirk]Zelfstenjig naamwaord
[bewirk]Lemma
[bewirk]mat g /mat/
Verbuging
[bewirk]| inkelvaad | mieëvaad | |
|---|---|---|
| nom.: | mat | matten |
| dim.: | matje | matjes |
Categorieë:
- Waordebook (Mofers)
- Waordebook (Algemein Gesjreve Limburgs)
- Zelfstenjige naamwäörd (Mofers)
- Vrouwelike zelfstenjige naamwäörd (Mofers)
- Bieveugelike naamwäörd (Mofers)
- Mannelike zelfstenjige naamwäörd (Mofers)
- Adverbialiseringe (Mofers)
- Verbaoge biewäörd (Mofers)
- Bakkes - geverifieerd en drin
- Waordebook (Nederlandjs)
- Zelfstenjige naamwäörd (Nederlandjs)