En komponist - to solister

Det er alltid spennende å møte Jan Erik Mikalsens musikk. Denne gangen sammen med fiolinisten Ingerine Dahl, pianisten Ellen Ugelvik og Stavanger symfoniorkester. Det blir en god dose musikalske stemninger av slikt.

En vid musikalsk favn

Å kombinere musikk av Magne Hegdal (f. 1944) og Anton Reicha (1770-1836) på en cd-plate er kanskje mer naturlig enn man først aner. For Reichas bidrag på denne platen var bent ut modernistisk i sin samtid. Og Hegdals kompositoriske bidrag på denne platen er både spennende og morsomme - og har snev av både det klassisk tradisjonelle og det moderne tonespråket i seg.

Provoserende - Imponerende

Kan gjentagende cluster-akkorder - i ulike styrkegrader - over et visst tidsrom gjøre vondt? Definitivt!

I Christian Bloms «Manualenes Poesi» (2007-2011) hamrer bokstavelig talt pianisten inn disse akkordene - og selv om dette maner frem både emosjonell smerte og ørenes provokasjon, så går «forbannelsene» etter hvert over i fasinasjonen over hvor store forskjeller det er i disse akkordenes mange uttrykk og klanger. Og bak lurer poesien - og hele verket avsluttes på en høyst raffinert måte - som overrasker.

Å oppdage noe...

Dette er musikk som spenner vidt - både i tid og i uttrykk. Og i det store og hele har Synne Skouen lykkes med sitt "Best of..." album.

Synne Skouen har vært en toneangivende person i norsk musikkliv og i norsk kulturdebatt i en årrekke. Kulturspaltist i Aftenposten, Musikk- og kultursjef i NRK, men fremfor alt - en kompromissløs komponist.

Nå kan vi altså fordype oss i deler av Synne Skouens musikalske univers.

Sterk innspilling - sentralt verk

Ellen Ugelviks solodebut kunne ikke blitt bedre. Hun har på en imponerende måte tatt for seg George Crumb (f. 1929) og hans «Makrokosmos I-II» (1972-73).