Recognition is a much-discussed concept in philosophy, sociology, psychology and theology today. ... more Recognition is a much-discussed concept in philosophy, sociology, psychology and theology today. The German philosopher G. W. F. Hegel (1770-1831) is generally regarded as the founder of the modern understanding of this concept, and the question in the present paper is whether Hegel's understanding still represents the current understanding of recognition, or if the concept has changed under the influence of recent ideologies, political incidents and empirical research. This paper examines Hegel's concept of recognition as interpreted by the two current philosophers Charles Taylor (1931-) and Axel Honneth (1949-), both regarded to be Hegelians. A recent research project on the conceptual history of recognition primarily focusing on theology was presented by Arto Saarinen in 2016. Saarinen demonstrated how new layers of significance have been added throughout history and established relationships between the traditional religious concept of recognition and the philosophical concepts of Aristotle and Hegel. Drawing on insights and further developing analytical tools from this study, this paper presents a method for analyzing recognition. The method includes five ancillary variables: purpose, basic model, mechanism, authority and conveying arenas. Hegel, Taylor and Honneth are examined by means of this methodology. The methodology proves to be suitable for this purpose, and the analysis has provided interesting results. Hegel himself understood recognition as a way for individuals to achieve "positive" freedom through involvement in society. In fact, Hegel could be interpreted as dimming the boundary between the recognizer and the one to be recognized to the point where the boundaries become obscure. Consequently, it might be difficult to implement Hegel's understanding of recognition without society overriding the individual (paternalism). This paper holds that Taylor and Honneth are strongly influenced by Hegel but searching "The Other Hegel" as representing a "methodological relationalism" replacing both atomistic individualism and totalitarian collectivism. Secondly, it is suggested that both are strongly influenced by their respective supervisor's liberalism, that is Isaiah Berlin's focus on pluralism and Jürgen Habermas' focus on Kantian universalization. Thirdly, it suggests that Taylor's and Honneth's interpretations of Hegel are influenced by three paradigms, rhetorically labeled "communism" (New Left/Critical Theory), "communion" (hermeneutic dialogue) and "communitarianism". This third component of influence is often more hidden. VI VII VIII en overforenklet tolkning. Hegels begrep «Geist» er for omfattende og omdiskutert til å kunne utdypes i denne korte avhandlingen om anerkjennelse, og jeg har derfor som regel nøyd meg med å oversette det med «ånd». Honneths begrep «Mißachtung» (engelsk disrespect) har jeg som regel oversatt med «krenkelse» og ikke «ringeakt», slik den norske oversettelsen av Kamp om anerkjennelse gjør. «Forakt», «ydmykelse», «respektløshet» eller «nedlatenhet» kan vaere vel så treffende oversettelser i noen tilfeller. Jeg kunne brukt diskursanalyse som metodikk i avhandlingen. For det teoretiske rammeverkets «hjelpebegreper» som er utviklet i denne avhandlingen, sammen med deres grunnlag hos Saarinen oppsummert i vedlegg 2, definerer et godt grunnlag for en diskursanalyse hvor anerkjennelse er det meningsdefinerende «nodalpunktet» i et nettverk av relaterte begreper. Isteden har jeg valgt en hermeneutisk metodikk hvor teksten er strukturert ut fra oppdelingen i tre analysetrinn og det teoretiske rammeverkets «hjelpevariabler». En slik metodisk strukturering av en så kort tekst gir nødvendigvis mange overskrifter. For å styrke flyten i teksten, har jeg forsøkt å forme analysen som en fortelling. Og for ikke å trette leseren med altfor mye detaljert formalisme innledningsvis, blir både en del formalisme, og redegjørelsene for hovedpunktene i de tre tenkernes forståelse av anerkjennelse, presentert underveis i analysen. Samlet sett vil leseren dermed ved endt lesning forhåpentligvis sitte igjen med mer enn en serie argumenter. Som et retorisk grep har jeg bevisst plassert Isaiah Berlin som en forholdsvis tydelig motpol til Hegels forståelse av anerkjennelse. Både Berlins begrepsapparat og Hegel-kritikk er dessuten meget instruktive, og både Taylor og Honneth har inngående diskutert denne i sentrale skrifter. Berlin innvarsler også religionens økte betydning for samfunnets anerkjennelsesprosess, noe som er et av premissene for analysen.
Recognition is a much-discussed concept in philosophy, sociology, psychology and theology today. ... more Recognition is a much-discussed concept in philosophy, sociology, psychology and theology today. The German philosopher G. W. F. Hegel (1770-1831) is generally regarded as the founder of the modern understanding of this concept, and the question in the present paper is whether Hegel's understanding still represents the current understanding of recognition, or if the concept has changed under the influence of recent ideologies, political incidents and empirical research. This paper examines Hegel's concept of recognition as interpreted by the two current philosophers Charles Taylor (1931-) and Axel Honneth (1949-), both regarded to be Hegelians. A recent research project on the conceptual history of recognition primarily focusing on theology was presented by Arto Saarinen in 2016. Saarinen demonstrated how new layers of significance have been added throughout history and established relationships between the traditional religious concept of recognition and the philosophical concepts of Aristotle and Hegel. Drawing on insights and further developing analytical tools from this study, this paper presents a method for analyzing recognition. The method includes five ancillary variables: purpose, basic model, mechanism, authority and conveying arenas. Hegel, Taylor and Honneth are examined by means of this methodology. The methodology proves to be suitable for this purpose, and the analysis has provided interesting results. Hegel himself understood recognition as a way for individuals to achieve "positive" freedom through involvement in society. In fact, Hegel could be interpreted as dimming the boundary between the recognizer and the one to be recognized to the point where the boundaries become obscure. Consequently, it might be difficult to implement Hegel's understanding of recognition without society overriding the individual (paternalism). This paper holds that Taylor and Honneth are strongly influenced by Hegel but searching "The Other Hegel" as representing a "methodological relationalism" replacing both atomistic individualism and totalitarian collectivism. Secondly, it is suggested that both are strongly influenced by their respective supervisor's liberalism, that is Isaiah Berlin's focus on pluralism and Jürgen Habermas' focus on Kantian universalization. Thirdly, it suggests that Taylor's and Honneth's interpretations of Hegel are influenced by three paradigms, rhetorically labeled "communism" (New Left/Critical Theory), "communion" (hermeneutic dialogue) and "communitarianism". This third component of influence is often more hidden. VI VII VIII en overforenklet tolkning. Hegels begrep «Geist» er for omfattende og omdiskutert til å kunne utdypes i denne korte avhandlingen om anerkjennelse, og jeg har derfor som regel nøyd meg med å oversette det med «ånd». Honneths begrep «Mißachtung» (engelsk disrespect) har jeg som regel oversatt med «krenkelse» og ikke «ringeakt», slik den norske oversettelsen av Kamp om anerkjennelse gjør. «Forakt», «ydmykelse», «respektløshet» eller «nedlatenhet» kan vaere vel så treffende oversettelser i noen tilfeller. Jeg kunne brukt diskursanalyse som metodikk i avhandlingen. For det teoretiske rammeverkets «hjelpebegreper» som er utviklet i denne avhandlingen, sammen med deres grunnlag hos Saarinen oppsummert i vedlegg 2, definerer et godt grunnlag for en diskursanalyse hvor anerkjennelse er det meningsdefinerende «nodalpunktet» i et nettverk av relaterte begreper. Isteden har jeg valgt en hermeneutisk metodikk hvor teksten er strukturert ut fra oppdelingen i tre analysetrinn og det teoretiske rammeverkets «hjelpevariabler». En slik metodisk strukturering av en så kort tekst gir nødvendigvis mange overskrifter. For å styrke flyten i teksten, har jeg forsøkt å forme analysen som en fortelling. Og for ikke å trette leseren med altfor mye detaljert formalisme innledningsvis, blir både en del formalisme, og redegjørelsene for hovedpunktene i de tre tenkernes forståelse av anerkjennelse, presentert underveis i analysen. Samlet sett vil leseren dermed ved endt lesning forhåpentligvis sitte igjen med mer enn en serie argumenter. Som et retorisk grep har jeg bevisst plassert Isaiah Berlin som en forholdsvis tydelig motpol til Hegels forståelse av anerkjennelse. Både Berlins begrepsapparat og Hegel-kritikk er dessuten meget instruktive, og både Taylor og Honneth har inngående diskutert denne i sentrale skrifter. Berlin innvarsler også religionens økte betydning for samfunnets anerkjennelsesprosess, noe som er et av premissene for analysen.
Uploads
Papers by Svein Jåvold