Formålet med artikkelen er å få innsikt i forhold som har betydning for studentenes laeringsprose... more Formålet med artikkelen er å få innsikt i forhold som har betydning for studentenes laeringsprosesser når veilederutdanningen er designet som omvendt undervisning. Forskning på omvendt undervisning i veilederutdanning for laerere i barnehage og skole er viet lite oppmerksomhet. Denne studien har en kvalitativ tilnaerming og undersøker følgende: Hvordan fremme gode laeringsprosesser når omvendt undervisning anvendes som arbeidsform i veilederutdanningen? Datamaterialet består av studentevalueringer fra 138 studenter fra fire kull. Det er valgt en tematisk analyse. Det teoretiske rammeverket bygger på Bakhtins begreper talesjanger og flerstemmighet samt et intersubjektivt kunnskapssyn. Saerlig betydningsfullt for laeringsprosessene er tydelig og tidlig informasjon, sammenhenger mellom utdanningens ulike deler, samhandling og meningsbryting gjennom konkret laererstøtte og tilrettelagte arbeidsformer utover det tradisjonelle. Fleksibilitet kan vaere både laeringsfremmende og hemmende. Studien synliggjør viktige aspekt ved laeringsprosessene når omvendt undervisning anvendes i veilederutdanningene og kan bidra til økt forståelse for bruk av omvendt undervisning i høyere utdanning.
Formålet med artikkelen er å få innsikt i forhold som har betydning for studentenes læringsproses... more Formålet med artikkelen er å få innsikt i forhold som har betydning for studentenes læringsprosesser når veilederutdanningen er designet som omvendt undervisning. Forskning på omvendt undervisning i veilederutdanning for lærere i barnehage og skole er viet lite oppmerksomhet. Denne studien har en kvalitativ tilnærming og undersøker følgende: Hvordan fremme gode læringsprosesser når omvendt undervisning anvendes som arbeidsform i veilederutdanningen? Datamaterialet består av studentevalueringer fra 138 studenter fra fire kull. Det er valgt en tematisk analyse. Det teoretiske rammeverket bygger på Bakhtins begreper talesjanger og flerstemmighet samt et intersubjektivt kunnskapssyn. Særlig betydningsfullt for læringsprosessene er tydelig og tidlig informasjon, sammenhenger mellom utdanningens ulike deler, samhandling og meningsbryting gjennom konkret lærerstøtte og tilrettelagte arbeidsformer utover det tradisjonelle. Fleksibilitet kan være både læringsfremmende og hemmende. Studien sy...
Formålet med artikkelen er å få innsikt i studenters oppfatninger av god og dårlig praksisveiledn... more Formålet med artikkelen er å få innsikt i studenters oppfatninger av god og dårlig praksisveiledning i barnehagelærerutdanningen, noe som er avgjørende for å utvikle praksisveiledningens kvalitet. Studentperspektivet på praksisveiledningens kvalitet er lite fremtredende i nordisk forskning på barnehagelærerutdanning. Studien er basert på fire fokusgrupper, der studenter fra 1.-3. studieår i barnehagelæreutdanningen utveksler erfaringer og synspunkter på hva de oppfatter som god og mindre god praksisveiledning. Studentenes oppfatninger av kvalitet omfatter åtte aspekt; oppfølging av veilederen, veiledning tilpasset sitt behov, gode tilbakemeldinger, bli utfordret av veilederen, åpen dialog og gjensidig læring, veiledning sammen med andre men også alene, gode holdninger hos veilederen og godt samspill mellom praksis og campus. Funnene diskuteres i forhold til internasjonal forskning og diskursen mellom veiledningspedagogiske tradisjoner, og sees i lys av kvalitetsbegrepet i høyere utd...
Formålet med artikkelen er å få innsikt i forhold som har betydning for studentenes laeringsprose... more Formålet med artikkelen er å få innsikt i forhold som har betydning for studentenes laeringsprosesser når veilederutdanningen er designet som omvendt undervisning. Forskning på omvendt undervisning i veilederutdanning for laerere i barnehage og skole er viet lite oppmerksomhet. Denne studien har en kvalitativ tilnaerming og undersøker følgende: Hvordan fremme gode laeringsprosesser når omvendt undervisning anvendes som arbeidsform i veilederutdanningen? Datamaterialet består av studentevalueringer fra 138 studenter fra fire kull. Det er valgt en tematisk analyse. Det teoretiske rammeverket bygger på Bakhtins begreper talesjanger og flerstemmighet samt et intersubjektivt kunnskapssyn. Saerlig betydningsfullt for laeringsprosessene er tydelig og tidlig informasjon, sammenhenger mellom utdanningens ulike deler, samhandling og meningsbryting gjennom konkret laererstøtte og tilrettelagte arbeidsformer utover det tradisjonelle. Fleksibilitet kan vaere både laeringsfremmende og hemmende. Studien synliggjør viktige aspekt ved laeringsprosessene når omvendt undervisning anvendes i veilederutdanningene og kan bidra til økt forståelse for bruk av omvendt undervisning i høyere utdanning.
Formålet med artikkelen er å få innsikt i forhold som har betydning for studentenes læringsproses... more Formålet med artikkelen er å få innsikt i forhold som har betydning for studentenes læringsprosesser når veilederutdanningen er designet som omvendt undervisning. Forskning på omvendt undervisning i veilederutdanning for lærere i barnehage og skole er viet lite oppmerksomhet. Denne studien har en kvalitativ tilnærming og undersøker følgende: Hvordan fremme gode læringsprosesser når omvendt undervisning anvendes som arbeidsform i veilederutdanningen? Datamaterialet består av studentevalueringer fra 138 studenter fra fire kull. Det er valgt en tematisk analyse. Det teoretiske rammeverket bygger på Bakhtins begreper talesjanger og flerstemmighet samt et intersubjektivt kunnskapssyn. Særlig betydningsfullt for læringsprosessene er tydelig og tidlig informasjon, sammenhenger mellom utdanningens ulike deler, samhandling og meningsbryting gjennom konkret lærerstøtte og tilrettelagte arbeidsformer utover det tradisjonelle. Fleksibilitet kan være både læringsfremmende og hemmende. Studien sy...
Formålet med artikkelen er å få innsikt i studenters oppfatninger av god og dårlig praksisveiledn... more Formålet med artikkelen er å få innsikt i studenters oppfatninger av god og dårlig praksisveiledning i barnehagelærerutdanningen, noe som er avgjørende for å utvikle praksisveiledningens kvalitet. Studentperspektivet på praksisveiledningens kvalitet er lite fremtredende i nordisk forskning på barnehagelærerutdanning. Studien er basert på fire fokusgrupper, der studenter fra 1.-3. studieår i barnehagelæreutdanningen utveksler erfaringer og synspunkter på hva de oppfatter som god og mindre god praksisveiledning. Studentenes oppfatninger av kvalitet omfatter åtte aspekt; oppfølging av veilederen, veiledning tilpasset sitt behov, gode tilbakemeldinger, bli utfordret av veilederen, åpen dialog og gjensidig læring, veiledning sammen med andre men også alene, gode holdninger hos veilederen og godt samspill mellom praksis og campus. Funnene diskuteres i forhold til internasjonal forskning og diskursen mellom veiledningspedagogiske tradisjoner, og sees i lys av kvalitetsbegrepet i høyere utd...
Uploads
Papers by Kirsten Worum