Stikkordarkiv: Bivoks

Vokstavler

Legg igjen en kommentar
Mulig vokstavle Trondheim N23657 ca. 1225-75.

Vokstavler var vanlige notisbøker i middelalderen, og er godt kjent både før og etter. De kunne være laget av tre, elfenbein eller metall. Jo hardere treslag, jo tynnere kunne tavla være. Skriften på vokstavler er gjerne spissere og har færre slepelinjer enn de skrevet med blekk. Den ble skrevet med griffel/stylus, et skriveredskap med spiss i den ene enden og avrundet eller flat «viskelær» i den andre.

Vokstavle fra Oslo C60005/072. 072) Innrissa streker hjelper voksen å feste seg. 15,2 x 4,9 cm, 9 mm tjukk. Kanten er 1,1-1,7 cm brei.(Nordlie m.fl 2020)

Universitetsmuseene rommer en rekke slike fra byutgravningene, og andre steder. Mest unik er en fra Hopperstad stavkirke, datert til seint 1200-tall. Den utmerker seg ved utsmykningen med innfelte trestykker på for- og bakside og langs kantene, men mest spennende er at voksen og teksten på den er bevart, skrevet i latinske bokstaver. Tavla rommer opptegnelser fra en gardsrettsak fra Graven i Hardanger, ytelser av garder og personer i Åkre, Kvinnherad, Strandebarm, Voss, Øystese(?) og Herdla, notiser om lokale begivenheter og en del latinske gloser med norsk oversettelse. Den har tekst datert til 1200-tall, ca 1300 og omkring 1350 før den fant sitt hvilested under kirkegulvet. (Hødnebø 1960, 110, DN 13 nr 2)

Innbundet vokstavle fra Hopperstad kirke C13270. Seks utsøkte små tavler datert til seint 1200-tall, med læretui. «Boka» er 8×4 cm og de seks bladene er til sammen bare halvannen cm tjukke! Tavler i bøk, innfellinger i kirsebær, lind og valnøtt.
hopperstad-vokstavla3
Utsmykningen på den ene utsida utgjorde 72 6 x 6 mm store kvadrater. De gjenværende 28 forteller oss hvordan de er laget, med det som framstår som tynne finérplater fra ulike treslag limt oppå hverandre med fibrene i samme retning. Deretter ser emnet ut til å være skåret opp i kubber fra siden, diagonalt på fibrene. Til slutt er en og en kvadrat skåret eller splittet ut. På de fleste er flisa i midten tjukkere enn de andre, så bunten av finérplater har neppe vært særlig tjukkere enn at én kubbe kunne tas ut. Ellers varierte de enkelte finérplatene en del i tjukkelse.  

Eget forsøk

Mitt eget forsøk på vokstavle er av noe lønneemner jeg hadde liggende, høvla og kutta til, og med hull for hengsling boret og filt ut. Forsenkingene tok jeg ut med hoggjern. Bivoks ble varma opp i ei kjele og tilsatt en dæsj kullpigment.

Jeg tilsatte voksen i flere tynne omganger, og varma opp tavla i ovnen mellom hver gang så laga skulle smelte skikkelig sammen og trekke seg godt nedi treet. Det er viktig at voksen slutter litt nedafor kanten så overflata beskyttes bedre. Jeg satte inn treet med linolje etterpå, så det ikke skulle skape problemer for voksens heft. Til slutt var det å surre silketråd som hengsling. Ellers er vel pergament- eller skinnstropper vanlig, men jeg ville ha noe som tåler å bli varma opp til voksens smeltepunkt.

Resultatet er en smule enklere enn Hopperstad-tavlene, men fungerer godt nok. Nå gjelder det bare å få tak i en griffel!

Litteratur