Kategoriarkiv: Uncategorized

Vevstol

Legg igjen en kommentar
Vevstol, oppgitt til 1500-tallet, men trolig langt yngre (den ser ut til å ha separat brystbom). Rotknær er brukt både i stol og i overbygning. Konstruksjonen er sammenleggbar, og de to sidene holdes sammen av tre strekkfisker. Dalarnas museum, Sverige.

Middelalderens maskiner er kule. Og få er like kule som flatveven, vevstolen som supplerte oppstadveven. Hold dere fast, er blir det teknisk: Skal du ha hovler, skaft og trøer, og vevskje i slagbom, må du ha en overbygning. Som vi ser av bildene kunne den variere i størrelse fra en svær ramme til en enkel liten bukk. Vevskjeen bør ikke skubbe borti veven på under- eller oversida, slagbommen kan ikke henge kloss oppi hovlene, heter det, men heller ikke være for langt unna slik at skillet må gjøres større enn nødvendig. Allikevel er mange vevstoler tegnet slik at salgbom og skaft har felles oppheng.

Bryst- og strekkbom finnes ikke på vevene før på 1600-tallet. Garnbom (varpbom) og tøybom rådet grunnen aleine. De kunne bli tegnet med låsingen som hindret dem i å snurre.

Skaftene var opphengt i vippepinner (hester) og trinser. For toskaft var hester eller trinser alene tilstrekkelig, men skulle det veves med flere skaft var begge nødvendig. For treskaft kunne det brukes en trekantet hest.

Veveren Åsa Martinsson har snakka om Naama-typen (boksramme) og Alexander-typen (med enkel overbygning) som to middelalderske hovedtyper. De er også kalt henholdsvis «helbyggd vävstol» og «mellanståndarvävstol«. Hoffmann kalte dem «vevstol med hel ramme» («Box frame») og med overbygning («leiner») med leinearmer vendt mot veveren.

Med den store variasjonen i utforminga av overbygningen på mellomstendervevstolene kunne vi antakelig ha trukket ut flere typer. Avbildninger viser også ulike varianter fra jordgravde stolper til mobile konstruksjoner med strekkfisker, mer eller mindre integrert i rommet de befinner seg i. De kunne være med eller uten integrert sete. Kanskje kunne et alternativt, mer funksjonelt, skille være muligheten for å uavhengig justere avstand til slagbom og hovler?

Alexander-typen (enkel bukk)

Denne alexander-vevstolen er mye avbildet i vevhistorier. Naken filosof som vever, “the naked
philosophers” of India»? Alexanderromanse, ca. 1250, muligens laget i st Albans, Cambridge, Trinity College Library MS 1446, fol 32v. CC BY-NC 4.0. 

Åsa Martinsson beskriver Alexandertypen som en enkel konstruksjon. På bildet over er perspektivet sammensatt, vi ser vevstolen både ovenfra og fra siden. Fire bein holder to langsgående stokker. De holder oppe en enkel overbygning eller bukk med en stang tvers over veven (på tegningen ser det ut som om den står på én side) hvor trinsene til hovlene (skaftene) er tredd på. Bildet viser et enkelt oppsett for toskaft, men samtidig en komplisert, mønstret vev. Trøene er festet foran i vevstolen. Slagbommen med vevskjeen henger i et snøre fra overbygningen. Det framgår ikke hvordan tøybommen er låst, men varpbommen er låst med en fastbundet pinne.

Her er er et annet eksempel på vevstol brutt ned til sitt enkleste. Konstruksjonen hviler på fire påler, nedgravd for stabilitet. To horisontale stokker er underlag for varpbom og tøybom. Slagbom og hovler ser ut til å ha felles oppheng. Opphenget for slagbommen er ikke tegnet inn, men det må ha vært der for den ville ellers ha hvilt mot renningen. Hovlene er detaljert tegnet med trinser, hester og trøer, men kan virke litt misforstått? Varpbommen er låst med en lang kjepp, som antakelig gir varpen litt fleks. Skillepinner mangler, men har sannsynligvis vært i bruk. « Livre que fist Jehan BOCACE de Certalde des cleres et nobles femmes». 1400-tallet. BNF, Français 12420, fol 69r.
Samme vevstol som over, men nå i bruk. « Livre que fist Jehan BOCACE de Certalde des cleres et nobles femmes». 1400-tallet. BNF, Français 12420, fol 71r.

Naama-typen (boksramme)

Donorvindu, veverne, Chartres-katedralen. Vanligvis datert til 1215-25, men spinnehjulet under antyder at det er minst hundre år yngre (eller sveiver han tråd på snelle?). Slagbommen kan kanskje tolkes som den har opphengsramme i tre? To trøer under og to trinser over peker mot toskaft, uten at sjølve skaftene med hovler er synlige. Via univ i Pittsburg.
Vevstol dekonstruert ved at ramma (boks-ramme) nærmest er brettet ut så vi ser inni fra alle tre kanter samtidig. Den har inntegna separat oppheng for slagbommen. Trøene er festa i forkant. Hovlene er bundet opp i trinser og hester. En børste henger på ramma og på gulvet står ei krukke, Åsa gjetta at det var klister til varpen. Dronning Isabellas psalter, England ca 1303-8.
Boksramme av typen kjent fra «Naamas vev»
Rigid oppheng for slagbom, men hovlene er utelatt. The Triumph of Minerva: March, detail of the weavers, c.1467-70, by Francesco del Cossa, Palazzo Schifanoia (Ferrara)
Eldste eksempel der veven ser ut til å være satt opp på skrå, som er vanlig på bevarte skandinaviske vevstoler. Rigid oppheng for slagbom. Fremdeles mangler bryst- og strekkbom. Personen i midten klargjør ny varp, mens personen til høyre klargjør tråd til skyttelen? Ukjent kilde, 1400-tall?
Keurboek, Ypres, Flandern 1366, tapt i 1914. Tomanns-breivev (broadloom). Øye 2016 fig 3. Motsatt hva som hevdes er det hverken første bilde av breivev eller av spinnehjul.

T-bukk

Andrea med skyttel i handa. Her ser vi hovler med hester og trinser, og det kan se ut som slagbommen har rigid oppheng. Renningsbommen, sikkert tøybommen også, hviler på to bukker, eller er det tøybom under og separat brystbom vi ser? Også også overbygget er tappet ned i bukkene. PISANO, 1337-42 Relief Campanile, Duomo, Florence.

Enkeltdeler

Trinse og hest

Vevskje

Vevskje (reed) er funnet i Riga 1100-tall (el ca 1200?), Braunschweig 1200-tall og Winterthur ca 1300.

Fragmenter av vevskjeen, «Teile des Weberkamms mit 10
bis 11 cm Zirhnen in 1 cm», 1100-tallet. Caune & Ose 2006, fig 7 nr 1.

Hovler og skaft

Hovlene ble først bundet på et hoveltre, så de skulle bli like store, før de ble tredd på skaftene.

Hovler? Denne måten å lage hovler på var vanlig. Fraværet av knuter gir mindre slitasje på varpen. Caune & Ose 2006, fig 7 nr. 4 og 5.

Moderne rekonstruksjoner

Blant moderne rekonstruksjoner finner vi

  • «Naamas vev» av Åsa og Martin Martinsson, med boksramme.
  • En tilsvarende men større boksvev på Middelaldercentret Nykøbing, Falster er utført av Olof Andersson, tømrer ved Kulturen i Lund, etter Åsas og Martins forarbeid. Tine Ditmar Unnerup vever på Anderssons vev her, og Åsa Martinsson her.

Litteratur