sette
Corsican
[edit]| < 6 | 7 | 8 > |
|---|---|---|
| Cardinal : sette | ||
Alternative forms
[edit]Etymology
[edit]From Latin septem, from Proto-Italic *septem, from Proto-Indo-European *septḿ̥. Cognates include Italian sette and Portuguese sete.
Pronunciation
[edit]Numeral
[edit]sette
References
[edit]- “sette, setti” in INFCOR: Banca di dati di a lingua corsa
Italian
[edit]| 70 | ||
| ← 6 | 7 | 8 → |
|---|---|---|
| Cardinal: sette Ordinal: settimo Ordinal abbreviation: 7º Adverbial: sette volte Multiplier: settuplo Collective: tutti e sette Fractional: settimo | ||
| Italian Wikipedia article on 7 | ||
Pronunciation
[edit]Etymology 1
[edit]From Latin septem, from Proto-Indo-European *septḿ̥.
Numeral
[edit]sette (invariable)
Noun
[edit]sette m (invariable)
Related terms
[edit]Etymology 2
[edit]See the etymology of the corresponding lemma form.
Noun
[edit]sette
See also
[edit]| Playing cards in Italian · carte da gioco (layout · text) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| asso | due | tre | quattro | cinque | sei | sette |
| otto | nove | dieci | fante | donna, regina |
re | jolly, joker, matta |
References
[edit]- ^ sette in Luciano Canepari, Dizionario di Pronuncia Italiana (DiPI)
Further reading
[edit]- “sette”, in Vocabolario Treccani on line (in Italian), Istituto dell'Enciclopedia Italiana, 2026
Anagrams
[edit]Neapolitan
[edit]Etymology
[edit]Pronunciation
[edit]Numeral
[edit]sette
References
[edit]- AIS: Sprach- und Sachatlas Italiens und der Südschweiz [Linguistic and Ethnographic Atlas of Italy and Southern Switzerland] – map 287: “sette; otto” – on navigais-web.pd.istc.cnr.it
Norwegian Bokmål
[edit]Pronunciation
[edit]Etymology 1
[edit]Inherited from Old Norse setja (“to set, put, place”), from Proto-Germanic *satjaną (“to set, place down”), from Proto-Indo-European *sodéyeti (“to set, seat, cause to sit”), a causative formation from *sed- (“to sit”).
Some senses have been influenced by German setzen (“to set, put, place; posit”); the sense “to suppose, posit” is modelled on the German verb, itself after Latin ponere (“to put, place; posit”).
Compare Norwegian Nynorsk setja, Danish sætte, Swedish sätta, Icelandic setja, Faroese seta, English set, Dutch zetten and German setzen (“to set, put, place”).
Verb
[edit]sette (imperative sett, present tense setter, passive settes, simple past satte, supine satt, past participle satt, present participle settende, verbal noun setting)
- to seat someone; to cause someone to assume a sitting position
- Hun satte barnet på fanget. ― She seated the child on her lap.
- (reflexive) sette seg — to sit down; to take a seat
- Hun satte seg i sofaen. ― She sat down on the sofa.
- 1888, Henrik Ibsen, Fruen fra havet [The Lady from the Sea], page 19:
- vi sætter os op på verandaen
- we sit down out on the veranda
- 1896, Henrik Ibsen, John Gabriel Borkman, page 240:
- [hun] sætter sig ned i snéen
- [she] sits down in the snow
- 1919, Kristian Elster d.y., Av Skyggernes Slegt, page 101:
- han gik bent ind og satte sig
- he went straight in and sat down
- (reflexive) sette seg — to sit down for a specified purpose, especially to begin an activity or task
- Hun satte seg for å arbeide. ― She sat down to work.
- 1884, Henrik Ibsen, Vildanden [The Wild Duck], page 107:
- [hun] sætter sig til at arbejde
- [she] sits down to work
- 1851, Henrik Ibsen, “Helge Hundingsbane”, in Illustreret Nyhedsblad:
- hvi have vel de ravne paa borgens tag sig sat
- why, then, have the ravens perched upon the castle roof
- 1903, Hans Jæger, Fængsel og Fortvilelse, page 61:
- han sat sei ved skrivebore sit
- he sat down at his writing desk
- 1930, Kristian Elster d.y., Bonde Veirskjæg, page 91:
- Eiliv satte sig til med regnskaper
- Eiliv sat down with the accounts
- (reflexive) sette seg — to take one's seat in or on a vehicle, saddle, or similar means of transport
- Hun satte seg i bilen. ― She got into the car and took her seat.
- 2005, Elisabeth Botterli et al., Madonna-gåten:
- Renate satte seg i førersetet. «Jeg kjører»
- Renate sat in the driver's seat. “I'm driving.”
- 2011, Sondre Midthun, Kom aldri nærmere:
- Gustav satte seg på sykkelsetet og forsvant nedover bakken
- Gustav got onto the bicycle seat and disappeared down the hill
- (reflexive) sette seg — of earth, soil, filling material, masonry, a building, or a similar mass: to settle, subside, or become more compact
- Grunnen må få tid til å sette seg. ― The ground must be given time to settle.
- 1897, Fridtjof Nansen, Fram over Polhavet [Farthest North], volume I, page 502:
- knistring og sætting [i isen]
- crackling and settling [in the ice]
- 1931, Morgenbladet, number 367, page 1, column 3:
- [fyllingene] må ha tid til å sette sig
- [the fills] must be given time to settle
- 2010, Margit Vea, Kjøkkenpatruljen:
- la kaken stå i kjøleskapet til kremen har satt seg, ca. 15 minutter
- leave the cake in the refrigerator until the cream has set, about fifteen minutes
- (figuratively) to settle, stabilize, or assume a more established form or condition
- 1940, Nationen, number 30, page 6, column 1:
- [akustikken kan] bli bra når den har satt sig
- [the acoustics may] become good once they have settled
- (figuratively, of movement, unrest, or emotion) to subside, abate, or die down
- 1881, Kristian Elster, Farlige Folk, page 171:
- [avisartikkelen] skal sætte Begejstringen for den unge Omstyrter en Del
- [the newspaper article] should somewhat dampen the enthusiasm for the young revolutionary
- (figuratively) to become fixed, embedded, or lodged somewhere; to linger
- Lukten hadde satt seg i klærne. ― The smell had lingered in the clothes.
- 1997, Pål Gerhard Olsen, Manndomsprøven:
- lukten har satt seg i møblene
- the smell has become embedded in the furniture
- 2004, Ketil Bjørnstad, Til musikken:
- en uro … har satt seg i nervene mine som noe kronisk
- a restlessness … has lodged in my nerves like something chronic
- 2013, Aksel Selmer, Bomvokteren:
- musikken han spilte har satt seg fast i hodet mitt
- the music he played has become stuck in my head
- to put, place, or set
- to put or place an object in a specified location or position, or cause it to stand or become attached there
- Hun satte blomstene i vann. ― She put the flowers in water.
- 1881, Henrik Ibsen, Gengangere [Ghosts], page 120:
- [hun] sætter flasken på bordet
- [she] puts the bottle on the table
- 1882, Henrik Ibsen, En folkefiende [An Enemy of the People], page 217:
- I skal aldrig sætte jer fod i skolen mere!
- You shall never set foot in the school again!
- 1884, Henrik Ibsen, Vildanden [The Wild Duck], page 152:
- jeg [skal] sætte maden ind til dig
- I [shall] bring the food in to you
- 1918, Nils Andreas Quisling, Overtroiske kure og folkemedicin i Norge, page 22:
- karve og pepper sat paa brændevin [var] et populært middel [mot busott]
- caraway and pepper infused in spirits [were] a popular remedy [for livestock disease]
- 1922, Sigrid Undset, Korset [The Cross], page 351:
- hun hadde tørket den [dvs. planten myrhatt] og sydet den og sat paa øl og mjød
- she had dried it [that is, the marsh cinquefoil plant], boiled it, and added it to beer and mead
- 2005, Vigdis Hjorth, Fordeler og ulemper ved å være til, page 76:
- han løfter glasset og setter det til munnen
- he raises the glass and puts it to his mouth
- 2006, Tove Nilsen, Sommer 2005, page 176:
- hun satte på seg briller og skrev handleliste
- she put on her glasses and wrote a shopping list
- 2015, Ingvild H. Rishøi, La stå, page 112:
- jeg setter glasset foran henne
- I put the glass in front of her
- 2021, Victoria Kielland, Mine menn, page 62:
- hun satte katten ned på gulvet igjen
- she put the cat back down on the floor
- to set, stud, cover, or adorn something with material or objects that are fastened to it
- 1920, Sigrid Undset, Kransen [The Wreath], pages 11–12:
- et guldkors, sat med store bergkrystaller
- a gold cross set with large rock crystals
- 1921, Sigrid Undset, Husfrue [The Wife], page 209:
- [beltet] var sat med smaa sølvroser
- [the belt] was set with small silver roses
- (finance) to deposit, invest, or put money into something
- Hun satte pengene i banken. ― She deposited the money in the bank.
- 1918, Gabriel Scott, Kilden, page 169:
- sætte i banken
- deposit in the bank
- 2004, Karl Ove Knausgård, En tid for alt:
- boder med glassperler … karuseller og akrobater, blinkende kniver og snurrende hjul man kunne sette penger på
- stalls with glass beads … carousels and acrobats, flashing knives and spinning wheels on which one could place bets
- to place a person or animal in a specified location, accommodation, position, or situation
- De satte fuglen i et bur. ― They put the bird in a cage.
- 1874, Henrik Ibsen, Fru Inger til Østråt [Lady Inger of Ostrat], page 132:
- barnet blev sat til opfostring hos Peder Kanzler
- the child was placed in fosterage with Peder Kanzler
- 1877, Henrik Ibsen, Samfundets støtter [Pillars of Society], page 107:
- gøre fyldest i det samfund, hvori man er sat
- fulfil one's duty in the society in which one has been placed
- 1888, Henrik Ibsen, Fruen fra havet [The Lady from the Sea], page 213:
- jeg vil la’ Dem sætte fast – som en forbryder
- I shall have you arrested—as a criminal
- (reflexive, with an adverbial) to settle, establish oneself, or take up a position in a specified place or manner
- to set or position something in a particular manner or for a particular purpose, especially ready for use
- Jegeren satte snarer i skogen. ― The hunter set traps in the forest.
- to plant or put a plant, bulb, tuber, or seed into the ground
- Vi skal sette poteter i morgen. ― We are planting potatoes tomorrow.
- to mark out, plot, or lay out a point, distance, course, or similar measurement
- to set, define, or establish a boundary, goal, limit, or standard
- Hun satte seg et vanskelig mål. ― She set herself a difficult goal.
- 1931, C.J. Hambro, Taler, page 68:
- dramaets røst [rekker] ut over enhver grænse som sproget sætter
- the voice of drama [reaches] beyond every boundary imposed by language
- 2001, Lars Roar Langslet, Den store ensomme, page 19:
- den som vil sile ut hva Holberg egentlig mente, har satt seg en vanskelig oppgave
- anyone wishing to determine what Holberg really meant has set themselves a difficult task
- to set, define, or establish a boundary, goal, limit, or standard
- to put words or marks onto or into a surface by writing, printing, painting, carving, or a similar process
- Han satte navnet sitt under brevet. ― He put his name beneath the letter.
- 1885, Henrik Ibsen, Brand, page 252:
- ham sættes bør slig mindeskrift: her hviler Brand
- such an epitaph should be placed over him: here lies Brand
- 1886, Henrik Ibsen, Rosmersholm, page 96:
- så går jeg lige i trykkeriet og sætter ind den store nyheden i «Blinkfyret»
- then I shall go straight to the printing office and put the great news into “Blinkfyret”
- 1873, Henrik Ibsen, Kærlighedens komedie [Love's Comedy], page 117:
- han sætter os i bladet allesammen
- he writes about all of us in the newspaper
- (typography) to arrange or cast pieces of type into lines and paragraphs for printing
- 1955, Jens Bjørneboe, Jonas, page 206:
- [tyskeren] kunne nu sette en tekst uten flere trykkfeil enn de svenske setterne
- [the German] could now set a text with no more printing errors than the Swedish typesetters
- to typeset a text
- 1881, Kristian Elster, Farlige Folk:
- [han] satte og korrigerede avisen
- [he] typeset and proofread the newspaper
- to typeset or print something using a specified typeface, weight, spacing, or other typographical style
- 1874, Henrik Ibsen, De unges forbund [The League of Youth], page 139:
- jeg har sat alle grovhederne med spærret
- I have set all the insults in spaced type
- 2017, Matias Faldbakken, The Hills, page 16:
- menyen ser fransk ut og er delikat satt i en lett sperret Bodoni
- the menu looks French and is delicately set in a lightly spaced Bodoni
- to put or place an object in a specified location or position, or cause it to stand or become attached there
- to inadvertently get something lodged or stuck in oneself
- Han satte et fiskebein i halsen. ― He got a fishbone stuck in his throat.
- to stake, risk, or wager something as an investment or in a game
- 1875, Henrik Ibsen, Catilina, page 75:
- sætte livet på et tærningkast
- stake one's life on a throw of the dice
- 1927, Knut Hamsun, Landstrykere, volume I, page 279:
- han hadde sat til sin respekt
- he had forfeited his respectability
- 1884, C. Schollert, Lodsliv om Færder, page 11:
- hustruen vil nødig slippe ham [losen] ud [når det er uvær], han kunde jo sætte til
- his wife is reluctant to let him—the pilot—go out in stormy weather, as he might lose his life
- 1919, Hans E. Kinck, Sneskavlen brast, volume III, page 203:
- buskapen [var] like ved at sætte til
- the livestock were close to perishing
- to bet or wager
- Jeg setter hundre kroner på at han vinner. ― I bet one hundred kroner that he wins.
- (figuratively) to commit or employ one's effort, resources, position, life, or similar assets energetically or without reservation
- De satte alle krefter inn på å finne de savnede. ― They devoted every effort to finding the missing people.
- 1938, Nationen, number 241, page 2, column 7:
- [kunstneren] satte all sin vilje inn i spillet
- the artist put all his determination into the performance
- 2005, Sverre Henmo, Gutten til venstre, page 51:
- foreldrene deres ble helt satt ut når ungene ikke oppførte seg som forventet
- their parents were completely taken aback when the children did not behave as expected
- 2010, Vigdis Hjorth, Snakk til meg, page 244:
- jeg ble satt ut av sinne
- I was overwhelmed with anger
- to leave, produce, or impart a mark, stain, trace, scar, flavour, or similar effect
- Kaffen satte flekker på duken. ― The coffee left stains on the tablecloth.
- 1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 77:
- får [menneskearten] i dyst med os en flænge, sætter den vel ar, men den heles snart
- if humankind receives a gash in a struggle with us, it may form a scar, but it soon heals
- 1959, Forbrukerrapporten, number 2, page 60:
- pass på at varene [i kjøleskapet] ikke setter smak på hverandre
- make sure that the foods in the refrigerator do not impart flavours to one another
- (reflexive, with a formal subject) sette seg — to form, develop, or accumulate in a particular place
- Det hadde satt seg verk i såret. ― Pus had formed in the wound.
- 1926, J.H. Kåsa, Skogbrukslære, page 130:
- i disse sprekkene vil der lett sette sig råte
- rot will easily develop in these cracks
- to form or produce something gradually through growth
- Treet har begynt å sette knopper. ― The tree has begun to form buds.
- 1873, Henrik Ibsen, Kærlighedens komedie [Love's Comedy], page 131:
- frugten sætter knude
- the fruit forms a knot
- to form, produce, or display something by bringing it into a particular position or movement
- Hun satte opp et stort smil. ― She put on a broad smile.
- 1919, Hans E. Kinck, Sneskavlen brast, volume III, page 57:
- [hun] satte runde, spilte øine
- she made her eyes round and playful
- 1924, Hans E. Kinck, Steder og folk, page 5:
- [vinden får] magt til at sætte sjø
- the wind gains enough force to raise a sea
- 1918, Gabriel Scott, Kilden, page 146:
- sjøen sætter dønning paa grunden
- the sea raises a swell over the shoal
- 1932, Morgenbladet, number 580, page 1, column 1:
- [stormen] satte op et veldig hav
- the storm raised an enormous sea
- 1877, Henrik Ibsen, Samfundets støtter [Pillars of Society], page 177:
- glade øjne må I sætte op
- you must put on a cheerful expression
- 2011, Stig Sæterbakken, Gjennom natten:
- jeg forsøkte å sette opp et muntert fjes
- I tried to put on a cheerful face
- 2019, Marie Aubert, Voksne mennesker, page 5:
- jeg setter opp et stort smil og spør om de kan skru ned lyden litt, vær så snill
- I put on a broad smile and ask whether they could turn the sound down a little, please
- (with an adverbial or prepositional phrase) to transport, carry, or take someone or something by boat
- De satte oss i land på den andre siden av fjorden. ― They put us ashore on the other side of the fjord.
- (especially of wind, waves, weather, or currents) to drive, carry, or force a vessel away from its intended position or course
- 1932, I. Øvreseth, Vi som var våbenløse, page 36:
- av strøm og uvær var [vi] satt adskillig nordligere enn beregnet
- currents and bad weather had driven us considerably farther north than expected
- (with an adverbial or prepositional phrase) to bring, carry, or cause someone or something to enter a specified place, direction, activity, or condition
- 1874, H. Meltzer, Politinotitser, page 64:
- [finnene] kunne sætte ilt og troldskab paa folk
- the Sámi were believed to be able to inflict illness and witchcraft upon people
- 1925, Peter Egge, Hansine Solstad, page 35:
- Fuglemfolket hadde sat ut ondt om hende
- the people of Fuglem had spread malicious rumours about her
- 2000, Pål Gerhard Olsen, Fredstid:
- hun kutter opp grønnsaker, hun setter over en kjele
- she chops vegetables and puts a saucepan on to boil
- 2000, Rune Christiansen, På ditt aller vakreste:
- jeg gikk inn på kjøkkenet og satte over kaffe
- I went into the kitchen and put coffee on
- 2009, Bjørn Bottolvs, Granaten:
- Kaasa tastet nummeret til sentralbordet på Politihuset og ba om å bli satt over til arresten
- Kaasa dialled the police headquarters switchboard and asked to be put through to the detention area
- 1988, Espen Haavardsholm, Mannen fra Jante:
- hun [hadde] satt barn til verden med to eller tre års mellomrom sammenhengende i 20 år
- she had given birth at intervals of two or three years continuously for twenty years
- 1931, Aksel Sandemose, En sjømann går i land, page 243:
- Hvis den [store hingsten] setter føll i [ponnyen] så dør hun i barselseng!
- If that large stallion gets the pony in foal, she will die giving birth!
- 1932, Gunnar Larsen, I sommer, page 183:
- sette en unge på henne
- get her pregnant
- 2003, Kirsti Blom, Kitten:
- han hadde satt barn på ikke mindre enn to tjenestepiker
- he had fathered children with no fewer than two servant girls
- 2004, Dag Solstad, Artikler 1993–2004:
- plutselig og overraskende er spissen Bård Jacobsen igjennom og setter ballen rolig forbi Lyns keeper
- suddenly and unexpectedly, striker Bård Jacobsen breaks through and calmly puts the ball past Lyn's goalkeeper
- (hunting, of a female hare or certain female large game animals) to give birth
- to create, cause, arouse, or bring something into existence or activity
- Nyheten satte en støkk i ham. ― The news gave him a fright.
- 1873, Henrik Ibsen, Kejser og Galilæer [Emperor and Galilean], page 336:
- [han] har sat splid imellem galilæerne
- he has sown discord among the Galileans
- (figuratively) to put, bring, or place someone or something into a particular state, condition, or relation
- Avgjørelsen satte hele prosjektet i fare. ― The decision put the entire project at risk.
- 1885, Henrik Ibsen, Brand, page 158:
- [jeg skal] sætte sagen glat ivej
- [I shall] set the matter smoothly in motion
- 1927, Sigurd Hoel, Syndere i sommersol, page 17:
- [de] knuste kopper og tallerkener og satte os i utgifter
- [they] broke cups and plates and put us to expense
- 1884, Alexander L. Kielland, Fortuna, page 88:
- [hans sakkunnskap] satte professoren i forbauselse
- [his expertise] astonished the professor
- 2017, Stig Aasvik, Lofotveggen, page 106:
- også jeg ble satt i arbeid, gressklipping var min jobb
- I too was put to work; mowing the lawn was my job
- (reflexive) to bring oneself into a particular state, situation, activity, or relationship
- Hun satte seg i forbindelse med kommunen. ― She contacted the municipality.
- 1882, Henrik Ibsen, En folkefiende [An Enemy of the People], page 68:
- tror du ikke, at de straks vilde sætte sig i aktivitet for at drage hele strømmen af fremmede til sig?
- do you not think that they would immediately spring into action to draw the entire stream of visitors towards themselves?
- 2013, Bernt Rougthvedt, Tårn:
- jeg fikk ordre om å sette meg i forbindelse med deg
- I was ordered to contact you
- 1884, Alexander L. Kielland, Fortuna, page 163:
- sætte sig op mod sin far
- to rebel against his father
- 1882, Henrik Ibsen, En folkefiende [An Enemy of the People], page 73:
- du sætter dig ud over alle hensyn
- you disregard every consideration
- 1884, Henrik Ibsen, Vildanden [The Wild Duck], page 38:
- [hun] satte sig ud over folkesnak og bagvaskelse
- [she] rose above gossip and slander
- 1988, Finn Carling, Gjensyn fra en fremtid:
- selv den gangen forsto han hva det sannsynligvis kostet å sette seg utover venninnenes råd og familiens energiske formaninger
- even then he understood what it probably cost her to disregard her friends’ advice and her family’s forceful admonitions
- (law, administration) to place someone or something, by an order or decision, in a specified legal status or subject it to a particular legal measure
- Eiendommen ble satt til tvangsauksjon. ― The property was put up for forced sale.
- to render, express, represent, or put something into a specified form
- Fortellingen ble satt i dramatisk form. ― The story was rendered in dramatic form.
- 1899, Gustav Antonio Gjessing, Den ældre Edda [The Elder Edda], page 225:
- satte i billed vi svendes leg, i kunstvirke kongens hærmænd
- we depicted the warriors’ contest, the king’s retainers, in works of art
- to lead, guide, or direct someone to a particular place, path, subject, occupation, or target
- Opplysningene satte politiet på rett spor. ― The information put the police on the right track.
- to direct, incite, or assign someone or an animal to pursue, attack, investigate, or act against someone
- De satte politiet på svindleren. ― They set the police on the fraudster.
- to lead someone towards an idea, thought, plan, or realization
- 1899, Henrik Ibsen, Når vi døde vågner [When We Dead Awaken], page 76:
- hvem er det, som har sat dig på de tanker?
- who has put those ideas into your head?
- to make oneself or another person acquainted or familiar with a subject, situation, or task; to imagine oneself in another person’s position
- 1907, Bernt Lie, Mot Overmagt, page 65:
- sætte sig ind i forholdene
- to acquaint oneself with the circumstances
- 2022, Trude Marstein, Egne barn, page 64:
- jeg lurte på om det var noen som var i stand til å sette seg inn i Falks drømmer og framtidsplaner
- I wondered whether anyone was capable of understanding Falk’s dreams and plans for the future
- to appoint, assign, or put someone in a particular position, office, occupation, or task
- Hun ble satt til å lede arbeidsgruppen. ― She was assigned to lead the working group.
- 1874, Henrik Ibsen, De unges forbund [The League of Youth], page 50:
- [han] satte mig til at studere
- [he] made me study
- 1917, Hans Aanrud, Fortællinger for barn, volume II, page 117:
- [jeg skal gjøre] det som du sætter mig til
- [I shall do] what you tell me to do
- (obsolete, archaic) to remove or dismiss someone from a position, office, or occupation
- 1921, Sigrid Undset, Husfrue [The Wife], page 147:
- de vil sætte fra styret fru Ingebjørg
- they intend to remove Lady Ingebjørg from the leadership
- to direct, turn, or aim something in a particular direction
- De satte kursen nordover. ― They set a course northward.
- 1873, Jonas Lie, Den Fremsynte [The Visionary], page 83:
- hun satte sine trofaste, dybe, blaa øjne … paa mig
- she fixed her faithful, deep blue eyes … on me
- (figuratively) to direct or place one’s hope, confidence, trust, pride, pleasure, or a similar feeling in or towards someone or something
- De satte all sin lit til legen. ― They placed all their trust in the doctor.
- 1919, Carl Schøyen, Tre stammers møte, page 148:
- slår høstningen feil må vi sætte hele vor fortrøstning til havet
- if the harvest fails, we must place all our confidence in the sea
- 1873, Henrik Ibsen, Kejser og Galilæer [Emperor and Galilean], page 402:
- hemmelighedsfulde magter satte en glæde i at føre menneskene vild
- mysterious powers took pleasure in leading people astray
- to rank, rate, value, or place someone or something at a particular level of importance, status, or worth
- Hun setter familielivet høyere enn karrieren. ― She values family life more highly than her career.
- 1875, Henrik Ibsen, Catilina, page 74:
- Frihedssind, der sætter folkets hæder og fædrelandets velfærd over alt
- A liberal spirit that places the people’s honour and the welfare of the fatherland above everything.
- 1917, Knut Hamsun, Markens Grøde [Growth of the Soil], volume II, page 108:
- hvad du tror han Aronsen vil sætte paa for stedet sit?
- What do you think Aronsen will ask for his place?
- to set, fix, determine, schedule, establish, or assess a time, condition, value, quantity, penalty, or similar matter
- De satte fristen til fredag. ― They set the deadline for Friday.
- 1872, Henrik Ibsen, Kongs-Emnerne [The Pretenders], page 168:
- hvad straf er sat for slig brøde?
- What penalty is prescribed for such an offence?
- 1992 January 16, NTBtekst:
- selskapet skal så sette ut driften av selve togene til private selskaper, som kan konkurrere seg i mellom over hele nettet
- The company will then outsource operation of the trains themselves to private companies, which can compete with one another throughout the network.
- to arrange, organize, establish, or provide someone or something for a particular function
- De satte vakter ved inngangen. ― They stationed guards at the entrance.
- (of an assembly, institution, court, or similar body) to convene, formally open, or bring into operation
- Møtet ble satt klokken ni. ― The meeting was formally opened at nine.
- 1930, Morgenbladet, number 31, page 1, column 6:
- idag sættes Lofotopsynet
- The Lofoten fisheries inspection begins today.
- to establish, found, or bring into existence
- 1890, Henrik Ibsen, Hedda Gabler, page 71:
- [vi har] gåt hen og sat svær gæld
- [We have] gone and incurred a heavy debt.
- (followed by an at-clause) to suppose, assume, posit, or take something as given in a hypothesis or thought experiment
- 1895, Bjørnstjerne Bjørnson, Over Ævne II [Beyond Our Power II], page 122:
- jeg sætter det gaar
- I suppose it will work.
- 1974 August 5, Aftenposten, page 8:
- la oss sette at du sitter ved stranden en høysommerdag
- Let us suppose that you are sitting on the shore on a midsummer day.
- 1880, Jonas Lie, Rutland, page 15:
- sæt at det gik galt!
- Suppose it went wrong!
- 1939, Cora Sandel, Bare Alberte [Alberta Alone], page 194:
- sett at det er alvor med Sivert og denne andre – – da, da – –
- Suppose it is serious between Sivert and this other one—then, then—
- 1967 December 13, Arbeiderbladet, page 1:
- sett nå det tilfelle at en person mottar en julegave fra en annen person, intetanende om at den er innkjøpt på [avbetaling]
- Suppose that someone receives a Christmas present from another person, unaware that it was purchased on instalment.
- 1990, Atle Næss, Kraften som beveger, page 144:
- sett nå at du vet hva du snakker om, selv om jeg regner det som helt usannsynlig
- Suppose that you know what you are talking about, although I consider it highly unlikely.
- 2013, Karin Fossum, Carmen Zita og døden:
- sett at du fikk vite at det barnet du bar på hadde Downs syndrom. Ville du da ha tatt abort?
- Suppose you learned that the child you were carrying had Down syndrome. Would you then have had an abortion?
- (intransitive) to move, travel, make one’s way, or run in a particular direction or across an area
- De satte over elva før mørket falt. ― They crossed the river before darkness fell.
- 1930, Aftenposten, number 207, page 4, column 7:
- i de siste dager har storsilden satt inn under land
- In recent days, the large herring shoals have moved close inshore.
- 1843 November 5, P.Chr. Asbjørnsen, Den Constitutionelle, page 2, column 1:
- hei gutter, kast los, sæt af!
- Hey, boys, cast off—push off!
- 1911, Christian Sparre, «Alabama», page 144:
- jeg hørte bevægelse i agterkahytten, skridt paa hyttedækket, og straks efter satte baaten af
- I heard movement in the aft cabin, footsteps on the poop deck, and immediately afterwards the boat pushed off.
- (nautical, of a vessel) to pitch about a transverse axis, especially in a head sea
- 1911, Christian Sparre, «Alabama», page 210:
- skibene satte i sjøen, saa vandet fosset ind over bakken
- The ships pitched into the sea, so that water poured in over the foredeck.
- (mining, of a vein) to run or extend in a particular direction through the rock
- Gangen setter opp i berget. ― The vein runs upwards through the rock.
- to begin moving suddenly or forcefully in a particular manner
- Hesten satte på sprang. ― The horse broke into a run.
- 1917, Hans Aanrud, Fortællinger for barn, volume I, page 70:
- kjørene sætter i trav
- The cattle break into a trot.
- (with a directional complement) to rush, dash, bolt, charge, or move rapidly in a stated direction
- 1917, Hans Aanrud, Fortællinger for barn, volume I, page 215:
- sætte til skogs
- To run into the woods.
- 1919, Mikkjel Fønhus, Der vildmarken suser, page 80:
- Rugg satte av i firsprang
- Rugg dashed off at a gallop.
- 1880, Jonas Lie, Rutland, page 120:
- han satte ind paa seilmagergutten
- He charged at the sailmaker’s boy.
- 1879, P.Chr. Asbjørnsen, Norske Folke- og Huldre-Eventyr, page 20:
- i det samme saa de troldene komme sættende, og de vare saa store og digre, at hovederne paa dem var jevnhøie med furetopperne
- At that moment they saw the trolls come rushing towards them, so enormous that their heads were level with the tops of the pine trees.
- 2006, Margaret Skjelbred, Andrea D, page 23:
- nordosten … kommer settende vinterstid med hele Sibirs kulde i kastene
- In winter the northeaster comes rushing in, carrying all of Siberia’s cold in its gusts.
- to leap, spring, or jump suddenly and forcefully in a stated direction
- Hjorten satte over gjerdet. ― The deer leapt over the fence.
- 1874, Henrik Ibsen, Peer Gynt, page 9:
- [bukken] satte med et himmelspring udfor dybet med os begge!
- [The buck] leapt with a tremendous bound over the precipice with both of us!
- 1919, Mikkjel Fønhus, Der vildmarken suser, page 62:
- vandet gik saa stridfossende at [bjørnen] ikke vaagde sætte paa
- The water rushed so violently that [the bear] did not dare leap in.
- to begin suddenly or forcefully with an action, sound, process, or weather phenomenon
- 1914, Nils Collett Vogt, Familiens sorg, page 234:
- en hund satte i at gjø
- A dog suddenly began to bark.
- 1923, Nini Roll Anker, Huset i Søgaten, page 29:
- den blinde satte i og lo
- The blind man suddenly began to laugh.
- 1903, Otto Sverdrup, Nyt Land [New Land], volume I, page 227:
- nu satte det ogsaa ind med nattefrost
- Now the night frosts began as well.
- 1929, Johan Bojer, Folk ved sjøen, page 49:
- så satte slåtten inn
- Then the haymaking began.
- 1933, Morgenbladet, number 338, page 12, column 2:
- høststormen har satt inn
- The autumn storm has begun.
- 2004, Lillebjørn Nilsen, Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen, page 147:
- Før vi visste ordet av det satte høsten inn
- Before we knew it, autumn had begun.
Expressions
[edit]- sette i høysetet — to give top priority to; to value or prioritize most highly
- sette seg opp (for natten) — (of a bird) to perch or roost for the night
- sette seg på — to suppress, hold back, or prevent something from proceeding
- sette seg på bakbena — to dig in one's heels; to be reluctant or obstinate; to resist
- sette seg på sin høye hest — to get on one's high horse
- sette an — (nautical) to fasten or tension rigging; (music, phonetics) to begin or articulate a tone or sound; (figuratively) to set the tone
- sette fast — to fasten, secure, or attach
- sette opp — to erect, build, or put up; to post a notice
- sette sammen — to join, connect, or assemble
- sette en båt på vannet — to launch a boat
- sette noe i stedet for noe annet — to substitute one thing for another
- sette av — to amputate
- sette til side — to set aside; to disregard
- sette fot(en) under eget bord — to establish one's own home or household
- sette en stopper for — to put a stop to
- sette fluer i hodet på — to raise false hopes or give someone inflated ideas
- sette griller i hodet på — to put ideas into someone's head; to make someone conceited
- sette seg noe i hodet — to get something into one's head; to resolve firmly
- sette seg noe fore — to set oneself to do something; to intend or resolve
- sette hardt mot hardt — to meet force with force; to take a hard line
- sette inn — to rub, coat, or treat with a substance
- sette fast — to arrest or imprison
- sette noen an — (nautical) to assign someone to a station, duty, or place
- sette noen utenfor — to exclude or sideline someone; to deprive someone of influence or control
- sette ut — to release game or fish to establish or increase a stock
- sette bort/ut — to place a child or sick person in another's care; formerly, to expose or abandon a child
- sette i gapestokken — to put in the pillory; to shame publicly
- sette under tiltale — to indict or prosecute
- sette noen på porten — to throw someone out; to dismiss someone
- sette seg ned — to settle or take up residence
- sette seg fast — to get stuck; (figuratively) to establish a firm defensive position
- sette seil — to set sail; to hoist the sails and depart
- sette disk og duk — (ecclesiastical) to prepare the paten and altar cloth for communion
- sette alle kluter til — to go all out; to use every available effort or resource
- sette inn — (ball games) to score or convert
- sette ut — to launch a boat
- sette deig — to mix or prepare dough
- sette av — to mark out; (painting) to draw a boundary line for a colour
- sette ut en kurs — to plot a course
- sette noe på noen — to charge something to someone's account
- sette inn — to stake or risk something
- sette sin stilling inn på noe — to stake one's position or job on something
- sette alt på ett kort — to stake everything on one card; to risk everything on a single chance
- sette på spill — to put at risk or in jeopardy
- sette ut (av spill) — to put out of action
- bli satt ut — to lose one's composure; to be taken aback
- sette til — to lose or sacrifice; (dialectal) to perish or die
- sette pels — to grow or develop fur
- sette ondt blod (hos noen) — to cause bad blood, resentment, or hostility
- sette opp — to raise waves or a sea; to assume or display an expression
- sette sjøbein — to brace or spread one's legs for balance at sea
- sette solhylle — to shade one's eyes with one's hand
- sette over — to put on to boil; to transfer or connect a telephone or radio call
- sette barn til verden — to give birth; to bring a child into the world
- sette unge/barn på — (colloquial) to impregnate someone; to get someone pregnant
- sette ballen i mål — to score a goal
- sette til livs — to consume; to eat or drink
- sette igjennom — to carry through; to enforce or secure acceptance of
- sette ut i livet — to put into practice or effect
- sette i brann — to set on fire
- sette over styr — to lose, ruin, or squander; to endanger
- sette noe på ende — to turn something upside down; to throw into disorder
- sette i gang — to start, initiate, or set in motion; to cause someone or something to begin working, operating, or developing
- sette i verk — to put into effect or action; to institute
- sette i verk — to put into effect or action; to institute
- sette (noen) i beit — to stump or perplex someone; to place someone in difficulty
- sette i rette — to rebuke, reprimand, or correct
- sette på glid — to get someone talking; to get a process moving
- sette på spissen — to put sharply; to exaggerate or carry to an extreme
- sette noen på plass — to put someone in their place; to correct or rebuke
- sette fast — (hunting, whaling) to strike and secure an animal with a harpoon
- sette i flagg — to attach a flag to a killed whale to mark ownership
- sette i scene — to stage or produce; to orchestrate
- sette opp — to put up hair; to raise or increase; to sharpen a blade; to organize or arrange; to stage a production; to draft a document; (obsolete) to postpone
- sette opp mot hverandre — to pit or set people against each other
- sette ned — to lower or reduce; to worsen or degrade
- sette på — to turn on or apply water, power, or machinery; to put coffee, tea, or washing on
- sette full damp (på) — to apply full steam; to proceed at full speed
- sette på krigsfot — to put on a war footing
- sette ild på — to set fire to
- sette på — (agriculture) to keep or rear young livestock; (figuratively) to select, back, or train someone for a role
- sette sammen — to combine or join into a whole; to compose
- sette til — to add or append
- sette musikk/melodi til — to set words or a text to music
- sette ut — (dialectal) to expose or subject to; to postpone or delay
- sette ut — to distract, surprise, overwhelm, or take aback
- sette seg i gjeld — to get into debt
- sette seg fast — to become bogged down in contradictions or confusion; to reach an impasse
- sette seg til motverge — to resist; to put up resistance
- sette seg i bevegelse — to set oneself or itself in motion
- sette seg opp mot — to oppose, resist, or defy
- sette seg på — (rare) to become eagerly fixed on an idea or plan; to set one's mind on
- sette seg ut over — to disregard; to rise above; not to feel bound by
- sette ut av kraft — to invalidate, repeal, or render inoperative
- sette i pant — to pawn, mortgage, or pledge as security
- sette noen på noen — to set someone, a dog, or the police on someone
- sette noen på noe — to put someone onto an idea or plan; to lead someone to think of it
- sette seg inn i — to familiarize oneself with; to understand or imagine
- sette noen inn i — to acquaint or initiate someone into something
- sette seg i noens sted — to put oneself in someone's place or shoes
- sette noen til noe — to appoint or assign someone to a role or task
- sette noen fra — (archaic) to remove or dismiss someone from an office or task
- sette sitt håp til — to place one's hope in
- sette sin lit til — to place one's trust in; to rely on
- sette sin ære i — to take pride in; to make a point of honour of
- sette sin stolthet i — to take pride in
- sette sin/en glede i — to take pleasure in
- sette på — (dialectal) to ask or set a price for
- sette ut (på anbud) — to put out to tender; to outsource
- sette pris på — to appreciate or value
- sette noen stevne — to arrange to meet someone; to summon someone to a meeting
- sette krisestab — to establish or convene a crisis team
- sette stab — to establish or form a staff or team
- sette bo — to set up a home or household
- sette gjeld — to incur debt
- sett (nå) at — suppose (now) that; what if
- sette av — to push or cast off from land
- sette sammen — (of drift ice) to close or pack together
- sette på noen — to attack or set upon someone
- komme settende — to come rushing or dashing
- sette av med — (figuratively) to run away with or overwhelm
- sette i — to begin suddenly to cry, laugh, bark, etc.; to let out a cry or similar sound
- sette inn — to begin or set in, especially with force or intensity
Derived terms
[edit]- avsette (“to depose, dismiss; set aside”)
- bosette (“to settle; provide housing for”)
- ettersette (“to place after; neglect”)
- fastsette (“to determine, fix, stipulate”)
- framsette (“to put forward, submit”)
- fremsette (“to put forward, submit”)
- forutsette (“to presuppose, assume”)
- (literary) gravsette (“to inter, bury”)
- grunnsette (“to run aground”)
- håndsette (“to typeset by hand”)
- igangsette (“to initiate, set in motion”)
- innsette (“to insert; imprison; inaugurate”)
- iscenesette (“to stage, orchestrate”)
- iverksette (“to implement, put into effect”)
- lydsette (“to add sound to”)
- maskinsette (“to typeset by machine”)
- motsette (“to oppose, resist”)
- navnsette (“to name”)
- nedsette (“to lower, reduce; appoint”)
- omsette (“to sell; convert, transform”)
- pantsette (“to pawn, mortgage”)
- (rare) pennsette (“to put into writing”)
- påsette (“to put on; deliberately set fire to”)
- (poetic, rare) rentesette (“to lend at interest”)
- sette- (“deputy, substitute”)
- sjøsette (“to launch”)
- smaksette (“to flavour, season”)
- steinsette (“to cover or pave with stone”)
- stålsette (“to reinforce with steel; steel oneself”)
- (agriculture) støpsette (“to soak seeds before sowing”)
- tilsette (“to add; employ”)
- tilsidesette (“to disregard, set aside”)
- tonesette (“to set to music”)
- torvsette (“to cover with turf”)
- utsette (“to postpone; expose, subject”)
- verdsette (“to value, appreciate”)
Related terms
[edit]- ansette (“to employ, hire”)
- besette (“to occupy; fill a position; possess”)
- foresette (“to resolve, intend”)
- (rare or obsolete) forsette (“to transfer, displace”)
- lyssette (“to illuminate”)
- målsette (“to establish goals; add measurements”)
- (chiefly in participial forms and verbal nouns) oppsette (“to set up, arrange”)
- oversette (“to translate”)
- prissette (“to price”)
- sysselsette (“to employ, occupy”)
Etymology 2
[edit]Probably related to sette (“to give birth”), referring to female hares and certain other female game animals.
Noun
[edit]sette m (definite singular setten, indefinite plural setter, definite plural settene)
Etymology 3
[edit]Possibly from Old Norse sétti (“sixth”), originally denoting a set of six sheaves.
Alternative forms
[edit]- sett (dialectal variant of the grain-sheaf noun)
Noun
[edit]sette m (definite singular setten, indefinite plural setter, definite plural settene)
- (dialectal) a group of between six and twelve sheaves of grain, gathered together before being placed on a pole for drying
Etymology 4
[edit]See the etymology of the corresponding lemma form.
Adjective
[edit]sette
Etymology 5
[edit]See the etymology of the corresponding lemma form.
Adjective
[edit]sette
- (dialectal) definite singular of sett (“fixed, determined”)
- (dialectal) plural of sett (“fixed, determined”)
Anagrams
[edit]References
[edit]Norwegian Nynorsk
[edit]Verb
[edit]sette (present tense set, past tense sette, past participle sett, passive infinitive settast, present participle settande, imperative sett)
- alternative form of setja
Derived terms
[edit]Old English
[edit]Pronunciation
[edit]Verb
[edit]sette
- inflection of settan:
West Frisian
[edit]Etymology
[edit]From Old Frisian setta, from Proto-West Germanic *sattjan.
Pronunciation
[edit]- IPA(key): /ˈsɛ.tə/
- (Schiermonnikoog) IPA(key): [ˈsa.tə]
- (Terschelling) IPA(key): [ˈsɛ.tə]
- (Hindeloopen) IPA(key): [ˈsɔ.tə]
Verb
[edit]sette
- to set
Inflection
[edit]| Weak class 1 | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | sette | |||
| 3rd singular past | sette | |||
| past participle | set, setten | |||
| infinitive | sette | |||
| long infinitive | setten | |||
| gerund | setten n | |||
| auxiliary | hawwe | |||
| indicative | present tense | past tense | ||
| 1st singular | set | sette | ||
| 2nd singular | setst | settest | ||
| clitic form | setsto | settesto | ||
| 3rd singular | set | sette | ||
| plural | sette | setten | ||
| imperative | set | |||
| participles | settend | set, setten | ||
Derived terms
[edit]Further reading
[edit]- “sette”, in Wurdboek fan de Fryske taal (in Dutch), 2011
- Corsican terms inherited from Latin
- Corsican terms derived from Latin
- Corsican terms inherited from Proto-Italic
- Corsican terms derived from Proto-Italic
- Corsican terms inherited from Proto-Indo-European
- Corsican terms derived from Proto-Indo-European
- Corsican terms with IPA pronunciation
- Corsican lemmas
- Corsican numerals
- Corsican cardinal numbers
- Italian 2-syllable words
- Italian terms with IPA pronunciation
- Rhymes:Italian/ɛtte
- Rhymes:Italian/ɛtte/2 syllables
- Italian terms inherited from Proto-Italic
- Italian terms derived from Proto-Afroasiatic
- Italian terms inherited from Latin
- Italian terms derived from Proto-Italic
- Italian terms derived from Proto-Indo-European
- Italian terms derived from Proto-Semitic
- Italian terms derived from Latin
- Italian terms derived from the Proto-Indo-European word *septḿ̥
- Italian terms inherited from Proto-Indo-European
- Italian lemmas
- Italian numerals
- Italian cardinal numbers
- Italian indeclinable numerals
- Italian nouns
- Italian countable nouns
- Italian indeclinable nouns
- Italian masculine nouns
- Italian non-lemma forms
- Italian noun forms
- it:Card games
- Neapolitan terms inherited from Latin
- Neapolitan terms derived from Latin
- Neapolitan terms with IPA pronunciation
- Neapolitan lemmas
- Neapolitan numerals
- Neapolitan cardinal numbers
- Norwegian Bokmål terms with IPA pronunciation
- Norwegian Bokmål terms with audio pronunciation
- Rhymes:Norwegian Bokmål/ɛtːə
- Rhymes:Norwegian Bokmål/ɛtːə/2 syllables
- Norwegian Bokmål terms derived from Proto-Indo-European
- Norwegian Bokmål terms derived from the Proto-Indo-European root *sed-
- Norwegian Bokmål terms inherited from Old Norse
- Norwegian Bokmål terms derived from Old Norse
- Norwegian Bokmål terms derived from Proto-Germanic
- Norwegian Bokmål lemmas
- Norwegian Bokmål verbs
- Norwegian Bokmål terms with usage examples
- Norwegian Bokmål reflexive verbs
- Norwegian Bokmål terms with quotations
- nb:Finance
- nb:Typography
- nb:Hunting
- nb:Law
- Norwegian Bokmål terms with obsolete senses
- Norwegian Bokmål terms with archaic senses
- Norwegian Bokmål intransitive verbs
- nb:Nautical
- nb:Mining
- Norwegian Bokmål nouns
- Norwegian Bokmål masculine nouns
- Norwegian Bokmål dialectal terms
- Norwegian Bokmål non-lemma forms
- Norwegian Bokmål adjective forms
- Norwegian Nynorsk terms derived from Proto-Indo-European
- Norwegian Nynorsk terms derived from the Proto-Indo-European root *sed-
- Norwegian Nynorsk lemmas
- Norwegian Nynorsk verbs
- Norwegian Nynorsk irregular verbs
- Old English terms with IPA pronunciation
- Old English non-lemma forms
- Old English verb forms
- West Frisian terms derived from Proto-Germanic
- West Frisian terms inherited from Proto-Germanic
- West Frisian terms derived from Proto-Indo-European
- West Frisian terms inherited from Proto-Indo-European
- West Frisian terms inherited from Old Frisian
- West Frisian terms derived from Old Frisian
- West Frisian terms derived from Proto-West Germanic
- West Frisian terms with IPA pronunciation
- West Frisian lemmas
- West Frisian verbs
- West Frisian class 1 weak verbs
- West Frisian basic verbs