Søren Jaabæk [Byste]

Mathias Severin Berntsen Skeibrok (1851–1896) innførte naturalismen i norsk skulptur, og hans portrett av Søren Pedersen Jaabæk (1814–1894) er nettopp det, en realistisk og detaljert gjengivelse av politikeren. Jaabæk er kledd i datidens klær, og i motsetning til mange av de andre bystene i Stortingets kunstsamling, er denne i større grad i en Bidermeier-tradisjon enn i klassisk gresk-romersk, altså enten naken eller kledd i toga.

I norskpolitisk historie på 1800-tallet er Søren Jaabæk en ruvende skikkelse, og i høy grad omstridt – feiret av venner i sin samtid, foraktet av fiender. Historikerne har siden vært i villrede om hvordan han skal bedømmes, og vurderingene spriker. Politikken var hans liv, folkestyret hans ledestjerne. I fremvekstfasen for Norges første politiske parti, Venstre, står han svært sentralt, selv om han kom til å stå på sidelinjen da partiet kom til makten. Gårdbrukeren Søren Pedersen Jaabæk (1814–1894) var også skolelærer. I sin hjembygd var han ordfører, og i 1845 ble han valgt til Stortinget for Lister og Mandals amt. Han satt helt frem til 1891, noe som er lenger enn noen annen stortingsrepresentant.

Da bysten ble tilbudt Stortinget 13. mai 1896, hadde det gått elleve år siden forrige gang Stortinget hadde fått tilbudet om en byste, den gang av Arne Baggerud (1825–1880). Det ble i brev bedt om at bysten skulle stilles opp i Stortingets forsamlingssal, det senere Eidsvollsgalleriet, og det var undertegnet av S. Nielsen, H.R. Astrup, P. Rinde, J.M. Ueland og Julius Olsen. To dager senere bifalt stortingsmøtet mottaket av gaven. Et uttrykkelig ønske om plassering i stortingsbygningen da gaven ble gitt, viser at Stortingets Pantheon – et minnegalleri – nå var etablert, og det som i dag heter Eidsvollsgalleriet er utelukkende fylt av kunstverk – portretter og portrettbyster – som avbilder forhenværende politikere. Alle menn.

Litteratur: Haffner, Vilhelm: Stortingets hus, Gyldendal, Oslo 1953

Collapse text