Hvordan blir julen i Syria i år?
Mens jeg tente det første adventslyset, var mine venner i Aleppo fanget i en by beleiret av opprørere.
«Det er verre enn noen gang», sa George Andrea, generalsekretær i Det syriske bibelselskapet, da jeg snakket med ham på telefonen søndag 1. desember.
Etter 13 år med krig, rangerer han dette som det verste. Det sier sitt.
«Angrepet kom så plutselig. Ingen var forberedt. Og nå kommer vi oss ingen steder. Alle veier er stengt», fortalte George og la til:
«Be for oss!»
Hvordan blir julen for mine venner i Syria i år? Det klarte jeg ikke slutte å tenke på, på vei fra en julemesse i Bergen, der køen var så lang at jeg snudde og dro hjem.
I Aleppo var det ingen kø i gatene. Folk holdt seg innendørs. Redde. Avventende.
En gang var Aleppo et kristent kraftsentrum i Syria. Nå er det ifølge kirkeledere bare 20.000 kristne igjen, i en by med tre millioner innbyggere.
Bibelselskapet og kirkene gjør alt som står i deres makt for å hjelpe befolkningen.
Mens opprørerne fester grepet om Aleppo og feier videre sørover mot Hama, arbeider Bibelselskapets ansatte og frivillige ufortrødent videre. I Slumfeh i vest feiret de bibeldag i helgen. I Damaskus og andre byer forberedte de julefeiringen.
«Jeg er så stolt av dem», sa George.
Jeg er også stolt, for de er mine kollegaer. Og jeg er fryktelig, fryktelig bekymret.
Så snart portforbudet i Aleppo ble opphevet, dro George Andrea ut i byen for å se til at venner og medarbeidere hadde det bra.
Han var nettopp kommet hjem da jeg snakket med ham søndag.
«De er i trygghet. Men de er redde», sa George.
«Og hva med barna?» fortsatte han. «Hvordan skal vi greie å forklare det som skjer til barna?»
Så fortalte han om smerten han ser i sin sønns øyne. Sønnen vokste opp i krig. Han er blitt en ung mann som studerer og har drømmer for fremtiden. Men hva nå?
«Jeg ser den samme smerten i alle ungdommenes øyne», sa han.
For bare to måneder siden, i slutten av september, var jeg i Syria og følte meg trygg.
Sammen med kollega Bernt Greger Olsen reiste jeg rundt og besøkte arbeidet til Det syriske bibelselskapet. Vi så mye som gav håp. Som kirkenes store søndagsskolearbeid og omsorg for barn og unge.
Håp gav det også å se renoveringen av historiske steder som hadde fått hard medfart under krigen. Som korsfarerborgen Krak des Chevaliers og citadellet i Aleppo.
Men vi så også spor etter krig over alt. Vi forsto at freden var skjør, og at Aleppo var kringsatt av fiender.
Men at et nytt angrep skulle komme så raskt? Det er ikke til å fatte.
For bare to måneder siden gikk jeg gatelangs i solskinnet i Aleppo. Jeg satt til bords med nye og gamle venner og nøt maten og fellesskapet.
Derfor kommer det så nær, det som skjer nå. Kontrastene blir store.
I kirken min i Loddefjord var julekrybben satt frem på søndag. Den fikk meg til å tenke på en annen julekrybbe. En som var satt opp i den utbombede St. Elias-katedralen i Aleppo julen 2016. Den sto der midt i ruinene, blant knust stein og knekte plankebiter, da menigheten feiret juledagsgudstjeneste.
«Vi ville vise hvordan livet kan spire frem fra døden», sa en av de frivillige som var med og laget krybben den gangen.
Senere på dagen fikk jeg en melding fra en venn som er prest i Aleppo. Han og kona hadde feiret adventsgudstjeneste helt alene. Ingen andre våget å komme.
«Vi mottok Herrens legeme og blod, og alle våre kjære i Aleppo var med oss i ånden», skrev han.
Salme 25 var søndagens tekst i kirken hans:
«Herre, jeg løfter min sjel til deg.
Min Gud, til deg setter jeg min lit.
La meg ikke bli til skamme,
La ikke fienden fryde seg over meg!
For ingen som setter sitt håp til deg, skal bli til skamme.»
Disse ordene leste han i den tomme kirken. Mens menigheten holdt seg hjemme i frykt, og opprørerne regjerte i gatene.
For selv når 1. søndag i advent blir så mørk som den ble i Aleppo, kommer Guds ord og minner oss på at vi kan sette vår lit til ham.
Be for Syria
- Be for en slutt på volden og uroen som har rammet Aleppo. Be om at veiene åpner slik at hjelpearbeidet kan fortsette, og at alle som bor i området igjen kan oppleve trygghet.
- Be for de ansatte og frivillige i Bibelselskapet og kirkene i Syria, som arbeider utrettelig for å bringe håp, støtte og tro til lokalsamfunnene.
- Be for alle barn og unge som har mistet barndommen og frykter for fremtiden. Be om at de får oppleve omsorg, håp og muligheter til å bygge en fremtid.