Seremonien startet med et ungdomskor, bestående av unge fra samme årskull som Frikk, som sang nr. 216 fra vår sangbok, Herrens veier. Hør sangen og les sangteksten.

Sangteksten uttrykker stor tillit og tro på Gud og Hans makt til å gi støtte i ethvert forhold vi møter på som mennesker: ‘Når her sorgen trykker meg, da jeg kaster alt på deg. Du vil kraftig støtte meg, kjære Frelser! (..) Tro og hvile – ikke tvile! Kast kun all din sorg på ham, det velsignede Guds lam. Løft ditt øye mot det høye! For hans underfulle lov vi oss bøyer.’

Forstander Erling Nilsen startet med å si at dette var en sorgens dag, hvor vi skulle ta farvel med en inderlig kjær venn. Samtidig var dette en dag hvor vi kjente på takknemlighet for håpet og troen vi har: «Midt i tragedien og sorgen sørger vi ikke uten håp, men vi har et levende håp om at vi skal se Frikk igjen. Frikk elsket Jesus av hele sitt hjerte, og har gått hjem til Han, som var hans gode følgesvenn gjennom livet. Der har han det godt, sammen med alle de hellige som har gått foran. Der vil han også gå i forbønn for oss».

Han fortsatte med å takke for alle gode minner Frikk etterlater seg, og for hans gode eksempel og hans rene og gode ferd. «Du stred troens gode strid, og overvant det onde med det gode. I din unge alder kunne vi kjenne den renheten som strålte fra deg. Du forsto hvor viktig det var å bevare hjertet rent, for livet selv utgår ifra det» (Salomos ordspråk 4:23). Han sa videre at Frikk hadde vekket oss alle ved sitt liv, og ved sin bortgang. Tiden er vårt liv, og vår nådetid er tilmålt- den må vi benytte til å gjøre det gode, sa han.

Gud er all trøsts Gud, og vil gi kraft til å stå oppreist i sorgen, og Han skal være med familien i tiden som kommer. Vi gleder oss til å møte Frikk igjen!

På vegne av familien deler vi disse ordene om Frikk:

Frikk var en ekstra fin og godhjerta gutt med et stort smil om munnen og en trillende latter. Han var en stille og rolig person med et godt hjerte for alle rundt seg, og spesielt for de som kanskje ikke alltid hadde det så lett.

Han hadde en egen evne til å lage god stemning med det lille han hadde; om det var en potetgullpose og en film, en båttur med gutta, eller en oppmuntring i hockey garderoben.

Som nummer tre i en søskenflokk på fem var han en snill lille- og storebror. Han trengte familien sin i hverdagen; Gode rutiner, godt med mat og mange klemmer, som han gladelig delte med seg.

Frikk var lærling som blikkenslager og var veldig nøyaktig, kreativ og flink i faget sitt. Som «øyagutt» fra Brevik elsket han livet ved sjøen, og på sjøen, med alle de gleder det har å by på.

Vi er utrolig glade for at vi har fått lov å ha Frikk i våre liv i 18 år. Han har bare gitt oss gleder. Vi gleder oss til å se han igjen i himmelen – der har han det godt.

God klem fra Elin og Martin, Isak, Hermine, Kåre Alexander, Maien og Clara.